Last updated: 19/01/2020 19/01/2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Gutt søkte asyl i oktober 2015 og opplyste å være afghansk statsborger, hazara, vokst opp i Iran. Han fremla ikke identitetsdokumenter. UDI la til grunn at han var mindreårig og innvilget ham en tillatelse etter utf. § 8-8 frem til 18 års-dagen.

Klageren anførte at han måtte rømme fra Iran etter at han hadde drept en mann. Han anførte at han ikke ville bli rettferdig behandlet i Iran. Han kunne ikke vende tilbake til Afghanistan da han ikke har noe slekt der og ikke kjenner forholdene.

Nemnda bemerket blant annet at den (dissens 2-1) ikke la til grunn klagerens forklaring om hendelsen bak flukten fra Iran. Dette skyldes flere forhold bl.a. rekkefølgen på hendelsene, beløpet han oppga han hadde betalt til smugleren mm.

En enstemmig nemnd stilte spørsmål ved klagerens forklaring om oppvekst, inntekt mm. Nemnda la videre til grunn at klagerens forklaring om at han ikke har noe slekt i Afghanistan, at de aldri hadde snakket om slekt hjemme, at han ikke har kontakt med noen nå mm., ikke er i tråd med tilgjengelig landinformasjon som tilsier at det er utbredt kontakt. Slektene i Afghanistan er vanligvis store og familiebegrepet går lengre enn i Norge. Slekten anses som det eneste nettverket man har og kontakt er derfor nødvendig. Mobiltelefoner og bruk av sosiale medier er utbredt. Etter en samlet vurdering kom nemnda til at klagerens troverdighet var så svekket at hans forklaring ikke kunne legges til grunn.

I forhold til å bli ansett som flyktning etter utl. § 28 (1) a) viste nemnda til at forklaringen ikke var lagt til grunn, men også at det ikke er landinformasjon som tilsier at hazara-befolkningen er utsatt for forfølgelse på generelt grunnlag selv om det tidligere har vært hendelser knyttet til Taliban. En slik forståelse er i tråd med rettspraksis fra EMD.

Nemnda anså at klageren ikke var beskyttet mot retur etter § 28 (1) b), dels fordi den generelle sikkerhetssituasjonen ikke tilsier det, men også fordi hans forklaring om nettverk ikke var lagt til grunn. Nemnda var da avskåret fra å vurdere om han som barn ville være særlig utsatt.

Nemnda anså at det ikke var forhold som tilsa en tillatelse etter utl. § 38, sterke menneskelige hensyn eller tilknytning til riket.

Var dette sammendraget nyttig?