Last updated: 19/01/2020 19/01/2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Sammendraget gjelder en mann som søkte om beskyttelse i 2015, og opplyste å være etnisk albaner fra Kosovo. Som dokumentasjon på sin identitet la han frem kosovisk identitetskort.

Klageren opplyste at han hadde epilepsi, og at han ikke hadde råd til behandling i Kosovo. Han opplyste at han levde under svært vanskelige kår i Kosovo.

UNE fant at vilkårene for å anse klageren som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd ikke var oppfylt. UNE bemerket blant annet at forholdet ikke kunne knyttes opp mot noen av

konvensjonsgrunnene i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. UNE sluttet seg videre til UDIs begrunnelse om at klageren åpenbart ikke hadde rett til beskyttelse etter lovens § 28

første ledd bokstav b, og viste til at klageren ikke hadde anført noen forhold som faller inn under reglene om beskyttelse.

UNE fant at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket som tilsa tillatelse etter utlendingsloven § 38. UNE viste til at dersom helsemessige forhold skal tillegges vekt i helhetsvurderingen, bør de som utgangspunktet være dokumentert skriftlig ved oppdaterte helseerklæringer utstedt i Norge, og viste til at udokumenterte og mangelfullt dokumenterte helseopplysninger normalt ikke tillegges noen vekt. UNE bemerket at det ikke forelå noen dokumenterte helseopplysninger i saken. Klagerens helsetilstand ble slik de var fremstilt, heller ikke ansett å være så alvorlig at det ville være uforsvarlig for ham å returnere til hjemlandet, og tilsa ikke at det forelå sterke menneskelige hensyn i saken.

Vedrørende klagerens opplysninger om hans generelle økonomiske situasjon og at han ville bli hjemløs ved retur, sluttet UNE seg til UDIs vurdering om at det forhold at arbeidsmarkedet og den generelle økonomiske situasjonen i klagerens hjemland er vanskeligere enn i Norge ikke i seg selv tilsier at det foreligger sterke menneskelige hensyn i saken. Det ble for øvrig bemerket at klageren hadde opplyst at han hadde hatt deltidsarbeid de siste ti årene og hadde hatt en inntekt.

Var dette sammendraget nyttig?