Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klageren søkte våren 2011 om permanent oppholdstillatelse. UDI avslo søknaden i 2012, under henvisning til at klageren ikke fylte vilkåret i utlendingsloven § 62 første ledd bokstav b om at han fortsatt måtte fylle vilkårene for en midlertidig oppholdstillatelse som dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Klagerens midlertidige oppholdstillatelse i Norge hadde vært gitt på grunnlag av familiegjenforening med ektefellen i medhold av ul. § 40, og det var et vilkår at partene fortsatt var gift og bodde sammen. Klageren fylte ikke lenger dette vilkåret, da de iht opplysninger i Det Sentrale Folkeregisteret ikke hadde bodd sammen etter 2010. Klageren falt ikke inn under forskriftens § 11-4. UDI fornyet ikke klagerens midlertidige oppholdstillatelse, jf. forskriftens § 11-1 syvende ledd. Han hadde en tillatelse på grunnlag av familiegjenforening med referansen og de var nå separert. UDI vurderte ul. §§ 49 og 38, men fant at han ikke fylte vilkårene i disse bestemmelsene.

UNE vurderte bl.a. om det var grunn til å fornye klagerens tillatelse, herunder om det forelå særskilte omstendigheter som tilsa at ektefellene ikke måtte å bo sammen, jf. ul. § 40 tredje ledd. Det var fremmet anførsler om at ekteskapet var reelt, men at det var jobbmessige og praktiske grunner til at de bodde atskilt. UNE fant at dette ikke var tilfelle, og opprettholdt UDIs vedtak.