Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev av 10.04.2015 med vedlagt høringsnotat om forslag til prøveprosjekt i Oslo for raskere gjennomføring av straffesaker (hurtigspor). Vi har følgende kommentarer:
Vi viser til høringsnotatets pkt. 1.2 om bakgrunnen for prøveprosjektet med hurtigspor.
Av bl.a. pkt. 1.1 i innledningen i høringsnotatet fremgår det at departementet, for å muliggjøre prøveprosjektet med hurtigspor i straffesaker i Oslo, foreslår endringer i straffeprosessloven (strpl.) § 86 og i domstolloven (dl.) § 159a. Vi har ikke kommentarer til det i høringsnotatet som relaterer seg til nevnte lover/spor spesielt. Hvorvidt f.eks. varslingsfristen etter strpl. § 256 nr. 5 bør kunne settes kortere enn tre dager (jf. høringsnotatet s. 14) dersom det er «ubetenkelig», er et rettspolitisk straffeprosessuelt spørsmål, innenfor de rammene internasjonale forpliktelser setter, som UNE ikke har en formening om. Det samme gjelder bl.a. forhold som rett til oppnevnt forsvarer, prinsippet om det frie forsvarervalg, spørsmålet om meddommere i foreleggssaker og tilståelsessaker, forkynning mv.
Videre har departementet i pkt. 3.9.2.4 jf. pkt. 3.11.2 ikke kunnet fastslå om en eventuell kortere ankefrist vil være avgjørende for om siktede kan holdes fengslet i medhold av utlendingsloven frem til rettskraftig avgjørelse i straffesaken. Vi har ikke noe å tilføye til dette.
I sin foreløpige vurdering av særlige forhold når siktede er utlending, jf. høringsnotatets pkt. 3.11.2, mener departementet på den annen side at forslaget/hensynet til behandling i hurtigspor ikke innebærer et behov for å endre verken fengslingsreglene i utlendingsloven eller utvisningsgrunnlagene i samme lov. Vi finner ikke grunnlag for en annen vurdering av spørsmålet om det er behov for regelendringer i utlendingsloven. For øvrig forstår vi det slik at departementet mener at hensynet til en rask utlendingsrettslig saksbehandling i forlengelsen av hurtigbehandling i straffesakssporet kan ivaretas innenfor gjeldende utlendingsrettslige regelverk (og instrukser).
Vi slutter oss til departementets uttalelser i pkt. 2.3 første avsnitt om at det ved pågripelse i saker med utenlandske borgere også må tas raskt stilling til om det er grunnlag for å starte en parallell forvaltningssak etter utlendingsloven.
Når det gjelder valget mellom straffesakssporet og en ren utlendingsrettslig behandling, vil Riksadvokatens retningslinjer være retningsgivende for prioriteringen slik departementet påpeker i pkt. 3.11.2. Videre slutter vi oss til departementets uttalelse om at det sentrale med fengsling i medhold av utlendingsloven § 106 må være at formålet med fengslingen helt og holdent er forankret i det utlendingsrettslige sporet, og at det er viktig at politiet ikke benytter de ulike regelsettene som hjemler fengsling som et middel til å forlenge fengslingsfristen. Vi har ikke ytterligere kommentarer til departementets vurderinger under punkt 3.11.
For øvrig har vi merket oss henvisningen i pkt. 2.3 annet avsnitt til at siktet som er utlending må forhåndsvarsles i forelegget om at vedtakelsen kan medføre utvisning med «etterfølgende» (påfølgende) innreiseforbud til Norge. Så langt er dette i tråd med gjeldende praksis i så måte, illustrert ved UDI rundskriv RS 2010-020 pkt. 2.6. Men vi viser for ordens skyld til at det av samme punkt i dette rundskrivet også fremgår at forelegget må inneholde informasjon om at dersom utlendingen utvises fra Norge, vil det også kunne føre til at han eller hun meldes inn i Schengen informasjonssystem (SIS) og kan nektes innreise til hele Schengen-området.
I tråd med departementets vurdering når det gjelder utlendingsforvaltningen generelt, antar vi i utgangspunktet at et hurtigspor ikke vil få nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for UNE spesielt.
Med hilsen
Øyvind Havnevik
seksjonssjef
Trond Øystein Vetleseter
seniorrådgiver