Stornemnda kom til at det skal foretas en nåtidsvurdering av flyktningens beskyttelsesbehov i saker der en flyktning er ilagt straff og vurderes utvist.

Utlendingsnemnda (UNE) behandlet i juli 2020 en sak som gjaldt vurdering om omgjøring av UNEs tidligere vedtak fra januar 2018 om opphør av flyktningstatus og utvisning som følge av ilagt straff. Sivilombudsmannen (SOM) hadde vurdert saken og mente UNEs vedtak var ugyldig og at saken måtte behandles på nytt.

Bakgrunn

Nemndleder i UNE besluttet at en sak om hvilke vilkår som skal gjelde ved vurderingen av opphør av flyktningstatus når klageren er ilagt straff skulle avgjøres i stornemnd uten personlig fremmøte. Saken som ble behandlet var en anmodning om omgjøring som fulgte uttalelse fra SOM. I uttalelse av 11.7.2019 konkluderte SOM at UNE hadde lagt til grunn en uriktig forståelse av utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og Flyktningkonvensjonen, da UNE i sak om opphør av flyktningstatus foretok en ren nåtidsvurdering av behovet for beskyttelse. SOM mente at vilkårene for opphør ikke kan forstås annerledes i saker opprettet etter ilagt straff. SOM mente at også i slike tilfeller skal det foretas en vurdering av om de forholdene som begrunnet innvilgelse av status som flyktning har endret seg, og ikke lenger er til stede. Det kreves også at endringen er vesentlig og stabil.

Stornemnd ble avholdt 15. og 16.6.2020.

Stornemndas vurdering

Stornemnda delte seg i et flertall og et mindretall, og innad i flertallet var man delt om begrunnelsen.

Flertallet på fem medlemmer mener at når en utlending med flyktningstatus er ilagt straff, skal det foretas en opphørsvurdering etter utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e i forbindelse med en utvisningsvurdering. Tre medlemmer mener at det i opphørsvurderingen er tilstrekkelig å foreta en nåtidsvurdering av flyktningens beskyttelsesbehov etter utlendingsloven § 28 første ledd, mens to medlemmer mener det må foretas en vurdering av om endringene i situasjonen i klagerens hjemland er vesentlige og stabile.

To medlemmer mener det ikke er et krav etter utlendingsloven å foreta en opphørsvurdering i de tilfeller der en utlending med flyktningstatus utvises etter ilagt straff. I forbindelse med utvisningssaken er det tilstrekkelig å foreta en vurdering av flyktningens beskyttelsesbehov etter utlendingsloven § 73, jf. § 28, det vil si en nåtidsvurdering.

Presedensvirkning av beslutningen

I saker der en flyktning er ilagt straff og vurderes utvist, skal det foretas en nåtidsvurdering av flyktningens beskyttelsesbehov.

Sammendrag av vedtaket