UNE behandlet i juni 2020 en omgjøringsanmodning i en asylsak fra en borger av Venezuela i stornemnd. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Venezuela, ikke er så alvorlig at det i seg selv utløser krav på beskyttelse.
UNE behandlet omgjøringsanmodningen fra venezuelansk borger i stornemnd 12.06.2020. Omgjøringsanmodningen ble ikke tatt til følge, fordi flertallet på fem mente sikkerhetssituasjonen ikke var så alvorlig at enhver person ved retur til Venezuela står i reell fare for å miste livet eller bli utsatt for tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling, jf. lovens § 28 første ledd bokstav b.
Forhistorien
I løpet av de siste 2-3 årene, og særlig fra 2017, har Venezuela blitt et land som mange forlater pga. den politiske, økonomiske og humanitære situasjonen i landet. Landet befinner seg en dyp politisk, økonomisk og humanitær krise, med en pågående konflikt mellom Maduros regime og opposisjonen og dens støttespiller. I følge UNHCR har ca 4,5 millioner venezuelanere forlatt Venezuela de siste årene. Over 650 000 har søkt beskyttelse, mens over 2 millioner har ulike former for oppholdstillatelser i nabolandene. Landet er ikke i krig eller intern væpnet konflikt, men regnes som et av de farligste landene i verden å bo i, blant annet på grunn av den svært høye drapsraten og et generelt høyt voldsnivå.
UNHCR fraråder i «Guidance Note on International Protection Considerations for Venezuelans”, som de publiserte i mai 2019, tvangsreturer til Venezuela.
Bakgrunn for stornemndbehandling
UNE valgte å behandle saken i stornemnd på grunn av UNCHRs anbefalinger av mai 2019 om at ingen venezuelanere bør tvangsreturneres til Venezuela.
Hvis praksis kan være i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra UNHCR, eller det kan være aktuelt å etablere praksis i strid med slike anbefalinger, skal som hovedregel minst en representativ sak avgjøres i stornemnd, jf. utlendingsforskriften § 16-4 annet ledd. UNE hadde behandlet 10 saker etter UNHCRs anbefalinger i 2018, der denne saken var en av tre saker som var avslått. I de øvrige sakene omgjorde UNE vedtakene til UDI og ga beskyttelse på individuelt grunnlag.
I denne saken besluttet direktøren 04.02.2020 at vilkårene for stornemnd var oppfylt, og at saken skulle behandles i stornemnd. Saken var opprinnelig berammet til 15.04.2020, men ble forskjøvet til 12.06.2020 på grunn av koronasituasjonen.
Flertallets begrunnelse
Stornemndas flertall mener at sikkerhetssituasjonen i Venezuela per i dag ikke tilsier at retur dit på generelt grunnlag er i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.
Flertallet viser til at UNHCRs anbefalinger om beskyttelse i utgangspunktet skal tillegges stor vekt, men at de ikke er bindende for norske myndigheter. Vekten er også relativ. Flertallet mener at anbefalingene fra mai 2019 ikke gir en klar, entydig og begrunnet anbefaling om at alle fra Venezuela har rett til vern som flyktninger eller subsidiær beskyttelse på grunn av situasjonen i landet.
Flertallet mener at den generelle sikkerhets- og voldssituasjonen i Venezuela ikke har nådd et slikt nivå av generalisert vold at det tilsier at enhver som befinner seg i landet eller blir returnert dit er i reell fare for å miste livet eller bli utsatt for tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling.
Flertallet legger til grunn at situasjonen i Venezuela er svært vanskelig. På den ene siden er den politiske og menneskerettslige situasjonen preget av den politiske konflikten mellom Maduros regime og opposisjonen. Ulike grupper og enkeltpersoner som er eller oppfattes å være i opposisjon til Maduros regime, har vært og er utsatt for reaksjoner og forfølgelse fra regimet. Sikkerhetsstyrker er blitt satt inn mot befolkningen i forbindelse med protester og demonstrasjoner, og har begått en rekke overgrep og utenrettslige drap. Denne risikoen er likevel først og fremst knyttet til enkelte grupper og enkeltpersoners individuelle situasjon og bakgrunn.
Drapsratene og voldsnivået i landet er samlet sett svært høye, og er knyttet til ulike aktører og voldssituasjoner. Flertallet mener at ut fra landinformasjonen har den enkeltes bakgrunn og situasjon, sosiale status og andre forhold betydning for hvor stor risikoen er for å bli utsatt for drap, overgrep eller umenneskelig behandling.
Rapporteringer fra andre land i Europa, Canada og USA viser også at asylsøknadene fra venezuelanere behandles individuelt og konkret. Ingen land har en praksis om et generelt vern mot retur til Venezuela. Spania besluttet 01.03.2019 å gi alle venezuelanere som har søkt asyl en ettårig tillatelse på humanitært grunnlag, og besluttet i 2020 å forlenge disse. Et stort antall av asylsøknadene som Spania har mottatt er ikke ferdigbehandlet.
Flertallet viser også til at den generelt vanskelige humanitære situasjonen i landet er forhold som ligger utenfor det som inngår i en vurdering etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b.
Mindretallets begrunnelse
Mindretallet la vekt på at Venezuela kan beskrives som en “failed state” i flere sammenhenger, og viste til at den nåværende president Maduros statspoliti utfører en form for fryktbasert kontroll, og statlig iscenesatt vold mot tilfeldige grupper. På grunn av dette mente mindretallet at det er en reell risiko for at enhver som befinner seg i Venezuela blir utsatt for vold som staten enten står bak, eller som den er ute av stand til å forhindre på grunn av manglende vilje og evne.
Presedensvirkning av beslutningen
Stornemndvedtaket innebærer at personer fra Venezuela ikke blir ansett som vernet mot retur. Om personer fra Venezuela har rett til beskyttelse eller vern mot retur, avgjøres etter en konkret og individuell vurdering i den enkelte sak. Avgjørelsen betyr også at personer som har avslag på andre typer søknader om opphold eller personer som utvises fra Norge, kan henvises til retur til Venezuela.
Venezuela-saker utgjør en liten portefølje i UNE, både når det gjelder klager knyttet til søknader om beskyttelse og oppholdssaker.