Noen tvangsreturnerte barn med lang oppholdstid i Norge kan nå få en ny vurdering av saken sin. Den nye ordningen omfatter en begrenset gruppe barn og deres familier.
Barna må:
- befinne seg utenfor Norge, og
- ha blitt tvangsreturnert i perioden 1. juli 2014 til 18. mars 2015, og
- ha oppholdt seg i Norge i minst fire år.
Ordningen gjelder ikke for familier som har reist hjem selv, eller som har reist ved hjelp av assistert retur (IOM).
Ordningen gjelder også for foreldre og søsken som var i Norge sammen med barnet.
Familien kan be Utlendingsnemnda (UNE) om en ny vurdering av saken. UNE vil da se spesielt på barnets tilknytning til Norge og hensynet til barnets beste.
Sakene i denne ordningen skal vurderes på samme måte som sakene til barn som fortsatt er i Norge. Dagens praksis i UNE er at fire og et halvt års opphold i Norge og ett års skolegang kan gi oppholdstillatelse.
UNE skal også se på om det er noe som taler mot å gi tillatelse, for eksempel om familien har gitt uriktige opplysninger om sin identitet. Det kan derfor hende at familier som har vært lenge enn fire og et halvt år i Norge ikke vil få oppholdstillatelse.
- Lenke til forskriftsbestemmelsen om lengeværende barn som er tvangsreturnert § 8-5 a (ekstern lenke)
- Lenke til forskriftsbestemmelsen om lengeværende barn som er tvangsreturnert § 8-5 b (ekstern lenke)
- Ikrafttredelsesrundskriv for endret forskriftsbestemmelse om lengeværende barn (varig ordning) fra 08.12.2014 (ekstern lenke)
Hvordan ber familien om å få saken vurdert på nytt?
Alle som mener at de kommer inn under denne ordningen kan be om å få saken vurdert på nytt. Henvendelsen om en ny vurdering må være skriftlig, og den bør være på norsk eller engelsk. Familier som ønsker en ny vurdering må gi beskjed til UNE snarest. Dokumenter kan eventuelt ettersendes.
- Familien kan be om ny vurdering ved hjelp av en fullmektig i Norge, for eksempel SEIF eller NOAS.
- Dersom familien ikke har en fullmektig i Norge kan de levere inn henvendelsen på en norsk utenriksstasjon (ekstern lenke)
- Familien kan også sende henvendelsen direkte til UNE som e-post til postmottak@une.no, eller som brev til Utlendingsnemnda, Postboks 2108 Vika, 0125 Oslo, Norge.
Rettshjelp
Denne ordningen gir ikke rett til fri rettshjelp fra advokat.
Dersom familien ønsker hjelp til å be om en ny vurdering, kan de kontakte Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) eller Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) som tilbyr gratis rettshjelp.
- NOAS kan kontaktes på telefon + 47 23 36 56 60 eller e-post rettshjelpsdugnad@noas.no
- SEIF kan kontaktes på telefon + 47 22 03 48 30, eller e-post seif@seif.no
Hvis familien ønsker at noen i Norge skal følge opp saken på deres vegne må de gi en fullmakt.Hva bør henvendelsen inneholde?
Familien bør ta med følgende opplysninger i henvendelsen:
- Barnets tilknytning til Norge før tvangsreturen, som barnehage, skole, språk, nettverk, fritidsaktiviteter osv.
- I hvilken grad barnet fortsatt har kontakt med Norge etter tvangsreturen.
- Barnets tilknytning til hjemlandet etter hjemkomsten, om barnet går på skolen, nettverket i hjemlandet osv.
- Barnets helse- og omsorgssituasjon.
UNE skal vurdere saken etter utlendingsloven § 38 og utlendingsforskriften § 8-5, og skal særlig legge vekt på barnets tilknytning til Norge. Barnets alder og hvor lenge barnet har bodd i Norge er viktig i vurderingen av tilknytning.
I tillegg skal UNE vurdere barnets behov for stabilitet og kontinuitet, hvilke språk barnet snakker, barnets fysiske og psykiske helse, barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i Norge og i hjemlandet, barnets omsorgssituasjon i Norge, barnets omsorgssituasjon ved retur, og den sosiale og humanitære situasjonen ved retur.
Hvilke dokumenter bør legges ved?
- Identitetsdokumenter: Familien må legge ved kopi av identitetsdokumentene sine, helst pass eller andre godkjente reisedokumenter
- De som ikke har identitetsdokumenter må legge ved en forklaring på hvorfor de ikke kan legge frem identitetsdokumenter.
- Dokumentene bør oversettes til norsk eller engelsk. Dersom det ikke er mulig å oversette dokumentene til norsk eller engelsk, bør familien skrive en kort forklaring på norsk eller engelsk om hovedinnholdet i dokumentene, og om hvilken betydning de har for saken.
- Dokumentasjon, som for eksempel legeerklæringer, bør attesteres og leveres inn til en norsk utenriksstasjon (ekstern lenke)
- Familien må gi beskjed dersom dokumenter eller informasjon skal ettersendes.
- Familien må oppgi en e-postadresse, postadresse eller telefonnummer de kan kontaktes på.
Bare én mulighet
Det vil bare bli én mulighet til å be om en ny vurdering etter denne ordningen. Det er derfor viktig at UNE får all relevant informasjon.
Oppholdstid i Norge
Det er den sammenlagte oppholdstiden som teller, det vil si den tiden familien har vært i Norge til sammen. Oppholdstiden trenger ikke å være sammenhengende.
Barnet har rett til å bli hørt
Barn har rett til å si sin mening om alle forhold som angår dem. Dersom barnet ønsker det kan han eller hun legge ved en skriftlig uttalelse i saken. En slik uttalelse kan inneholde opplysninger om barnets tilknytning til Norge, hvordan situasjonen har vært etter tvangsreturen, hva barnet tenker om å komme tilbake til Norge, og annet barnet vil at UNE skal vite før UNE avgjør saken.
Foreldrene, fullmektigen, eller noen andre som barnet har tillit til kan eventuelt skrive en uttalelse på vegne av barnet. Det er da viktig at det er barnets egne synspunkter som kommer frem.
Barnet har ikke plikt til å uttale seg. Dersom barnet ikke ønsker å uttale seg avgjør UNE saken ut fra den informasjonen som er. Dersom UNE trenger flere opplysninger vil UNE ta kontakt med familien.
Saksbehandlingstid
UNE prioriterer disse sakene svært høyt og behandler dem så snart de kommer til UNE.
De som får oppholdstillatelse får nærmere informasjon om praktiske forhold.
Har du spørsmål?
- Ta kontakt med UDI på telefon + 47 45 22 49 32 for spørsmål om ordningen.
- Ta kontakt med UNE på telefon + 47 21 08 50 00 for spørsmål om egen sak etter at henvendelsen om en ny vurdering er sendt inn.