Hvis du får innvilget norsk statsborgerskap, betyr det at du ikke lenger er utlending. Da er du norsk, med alle de rettigheter og plikter som følger med. For å bli norsk statsborger må du oppfylle flere vilkår.
Ett av vilkårene er at du som hovedregel må ha bodd i Norge med tillatelse i minst åtte år. Dette kaller vi vilkår om oppholdstid. Det er flere unntak fra denne hovedregelen. For personer som har blitt innvilget beskyttelse er kravet sju år oppholdstid. For personer med tilstrekkelig inntekt er det krav om seks års oppholdstid. Det kom nye regler for oppholdstid 01.01.2022.
Fra 01.10.2022 gjelder også nye regler for kravene til norskkunnskaper. Kravet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er fjernet. Samtidig er kravet til ferdigheter i norsk muntlig hevet fra nivå A2 til B1. Kravet til bestått statsborgerprøve gjelder fremdeles. Endringene gjelder for alle søknader som er levert etter 01.10.2022. Les mer om endringene og hvilke unntak som gjelder på UDI sine sider (ekstern lenke).
Mer informasjon om unntak og hvilken dokumentasjon som trengs finner du også på UDI sine nettsider (ekstern lenke).
Informasjon om andre vilkår for å få statsborgerskap, og hvilke vilkår som gjelder for deg, finner du på UDIs nettsider (ekstern lenke). Nedenfor finner du informasjon om hvordan UNE vurderer noen av vilkårene.
Vi gjør om relativt få av UDIs vedtak. Omtrent 16 prosent av vedtakene i 2022 ble gjort om. En av de vanligste grunnene til at vi ikke gjør om UDIs vedtak er at identiteten ikke er klarlagt. Det vil si at vi ikke er sikre på hvem klageren er. Ofte skyldes det at personen har oppgitt andre opplysninger om identiteten sin i et annet land og ikke lagt frem dokumenter som vi kan stole på. En annen vanlig grunn til at vi ikke gjør om UDIs vedtak er at kravene til muntlige norskkunnskaper ikke er oppfylt.
Hva vurderer vi?
For å få norsk statsborgerskap må identiteten være klarlagt, det vil si at vi må vite hvem klageren er. I mange saker er dette det viktigste temaet vi vurderer. Derfor krever vi normalt at klageren legger frem pass. Hovedregelen er at klageren skal legge frem pass eller andre identitetsdokumenter hvor vi kan stole på at innholdet er riktig. For en del vil ikke dette være mulig fordi dokumentene ikke er pålitelige nok. Det gjelder for eksempel borgere av Irak, Afghanistan, Eritrea og Somalia.
Les mer om hvordan vi vurderer påliteligheten til dokumenter på våre sider om asylsaker fra Irak, Afghanistan, Somalia og Eritrea.
I slike saker er det særlig to ting som avgjør om vi vurderer identiteten som klarlagt eller ikke: dokumentene som klageren legger frem og klagerens forklaring om hvem han eller hun er. Hvis det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at klageren har gitt riktige opplysninger om hvem han eller hun er, vil vi si at identiteten er klarlagt.
Det gjelder egne regler om identitet blant annet for personer som er født i Norge, eller som kom hit som barn og har en forelder med klarlagt identitet. Vi behandler få av disse sakene.
En viktig grunn til at vi ikke tror på opplysningene om hvem noen er, er at de har gitt andre opplysninger i et annet land. Som regel er det gitt forskjellig navn og fødselsdato til myndighetene i et annet europeisk land.
En annen grunn kan være at klageren har lagt frem falske eller forfalskede dokumenter. Det kan også være at det er gjennomført en aldersundersøkelse som sier at personen er eldre enn han eller hun opplyste. Andre ganger tviler vi på at personen har oppgitt riktig nasjonalitet, for eksempel fordi personen ikke har mye kunnskap om landet han sier at han kommer fra.
Vi kan ikke gi et klart svar på hva som skal til for å sannsynliggjøre hvem klageren er hvis han eller hun har skapt tvil om det. Det varierer fra sak til sak, avhengig av hvor mye tvil det er, og hvilke dokumenter søkeren har lagt frem. Hvis søkeren har skapt tvil om hvem han eller hun er og ikke har dokumenter vi kan stole på, kan det være svært vanskelig å sannsynliggjøre identiteten.
Det er flere vilkår som må være oppfylt for å bli norsk statsborger. Blant annet må du som hovedregel ha bodd i Norge med tillatelse i minst åtte år. Dette kaller vi vilkår om oppholdstid. Det er flere unntak fra denne hovedregelen. Fra 01.01.2022 er det nye regler for oppholdstid. Du kan lese om endringene i oppholdstid på UDI sine sider.
Vi behandler en del saker hvor klageren ønsker unntak fra kravene på grunn av dårlig helse eller andre utfordringer. Det er særlig kravet om norskkunnskaper det blir bedt om at det blir gjort unntak fra. Det skal veldig mye til før UNE gjør unntak. Vi krever ofte at personen kan dokumentere at han eller hun har forsøkt å ta en prøve med tilrettelegging, men fortsatt ikke har klart det. På Kompetanse Norge sine sider kan du lese mer om hvordan du kan søke om tilrettelagt prøve (eksternt nettsted).
Dersom klageren har blitt dømt for noe straffbart, eller har fått en bot av politiet, kan klageren måtte vente en periode før han eller hun kan få norsk statsborgerskap. Vi kaller perioden karenstid. Hvor lang karenstiden er, avhenger av hvilken straff personen har fått. Vi vurderer ikke om straffen er riktig eller ikke, men regner ut karenstid på bakgrunn av den straffen som er gitt.
Norge tillater dobbelt statsborgerskap. Det betyr at Norge tillater at du kan fortsette å ha ditt opprinnelige statsborgerskap, selv om du ønsker å bli norsk borger. Det samme gjelder for norske statsborgere som ønsker å bli statsborgere av et annet land.
Du må alltid undersøke om det landet du er statsborger av også godtar at du får dobbelt statsborgerskap, eller om du vil miste statsborgerskapet ditt automatisk hvis du blir norsk. Dette må du spørre myndighetene i dette landet om, for eksempel via en ambassade. Mer informasjon om dobbelt statsborgerskap finnes på UDIs nettsider (ekstern lenke).
Hvis du har mistet ditt norske statsborgerskap fordi du ble borger av et annet land eller ikke ga fra deg tidligere statsborgerskap, kan du ha rett til å få tilbake ditt norske statsborgerskap ved melding. En melding er en forenklet søknadsprosess. Mer informasjon om krav for å få tilbake norsk statstborgerskap finner du på UDI sine sider (ekstern lenke).
De fleste vedtakene blir ikke gjort om av UNE. De vanligste grunnene til at vi gjør om et vedtak er at det blir lagt frem ny dokumentasjon, eller at et vilkår har blitt oppfylt etter UDIs vedtak. For eksempel kan det bli lagt frem dokumentasjon på at klageren kan få unntak fra kravet om norskopplæring. I andre saker hender det at oppholdstiden er lang nok når vi avgjør saken, selv om den ikke var det da UDI fattet vedtak. I noen få saker vurderer vi opplysningene eller dokumentasjonen klageren har gitt annerledes enn det UDI gjør. Det kan for eksempel være opplysninger om identitet.
I alle søknadssaker kan vi gjøre om UDIs vedtak hvis det er særlig sterke grunner. Dette skjer svært sjelden. Ofte ber klagere om unntak fra ett av vilkårene fordi de er godt integrert, snakker godt norsk og har bodd her lenge. Vi mener at det ikke er særlig sterke grunner, fordi det gjelder mange av dem som søker om norsk statsborgerskap.
Hva som skjer etter at vi har fattet vedtak, er avhengig av om vi endrer UDIs vedtak eller ikke. Når vi ikke endrer UDIs vedtak, kan du fortsatt oppholde deg i Norge så lenge oppholdstillatelsen din gjelder. Du kan også søke om norsk statsborgerskap på nytt, hvis vilkårene blir oppfylt senere.
Hvis vi endrer UDIs vedtak får du norsk statsborgerskap. Da kan du søke om norsk pass ved ditt nærmeste passkontor.
Les mer på UDI regelverk:
UNEs statistikk
Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.
Nemndmøter i UNE kan være både med og uten personlig fremmøte.
Endrede vedtak betyr at UNE har tatt klagesaken eller omgjøringsanmodningen til følge eller delvis til følge.