Frykt for reaksjoner på grunn av homofili eller på grunn av menneskehandel er de vanligste grunnene til å søke beskyttelse.

Vi endrer sjelden UDIs vedtak. Mange saker blir avslått fordi vi ikke tror på forklaringen til den som søker. Andre kan få beskyttelse i andre deler av Nigeria enn der de kommer fra.

Hva vurderer vi?

Omtrent halvparten av mennene som søker beskyttelse i Norge forklarer at de frykter å bli forfulgt fordi de er homofile. De frykter både myndighetene og sitt eget sosiale nettverk. Homofili er forbudt i Nigeria. Homofile blir også utsatt for sterk sosial fordømmelse. I disse sakene er troverdighet avgjørende. Ofte tror vi ikke på forklaringen fordi den ikke virker selvopplevd.

Flertallet av kvinnene forklarer at de er utsatt for menneskehandel. De frykter at bakmennene vil utsette dem for vold når de kommer tilbake til Nigeria. Grunnen er at de fortsatt skylder penger for utreisen. I disse sakene mener vi ofte at det er trygt å oppholde seg i en annen del av Nigeria enn der personen kom fra. Bakmenn forfølger sjelden kvinner som returnerer til en annen by. Ofre for menneskehandel kan også få hjelp fra det statlige organet National Agency for the Prohibition of Trafficking in Persons (NAPTIP, ekstern lenke), som finnes i flere store byer.

Noen forklarer at de er i konflikt med familien eller lokale maktpersoner. Årsaken kan blant annet være uenighet om eiendom, graviditet utenfor ekteskap eller kriminelle handlinger.

Andre forklarer at de flykter fra lokale konflikter. Det kan være på grunn av Boko Haram i nordøst, utbrytergrupper i Biafra eller konflikt om oljeutvinning i Niger-deltaet.

Vi avslår mange saker fordi vi ikke tror på forklaringen til den som søker. I de sakene vi tror på forklaringen kan søkeren som oftest få beskyttelse i andre deler av Nigeria enn der de kommer fra. Dette kalles for internflukt.

Alle som søker asyl i Norge har plikt til å medvirke til å avklare sin egen identitet. Søkere som har pass må levere inn dette. Også andre dokumenter kan fungere som bevis for identitet. De som ikke har id-dokumenter har plikt til å gjøre sitt beste for å skaffe det. Hovedregelen er at identiteten til en asylsøker må være sannsynliggjort for at oppholdstillatelse kan gis. Vi gjør en samlet vurdering av alle opplysninger og dokumenter som legges frem.

Selv om dokumenter fra Nigeria er lite pålitelige, ønsker vi at søkerne legger fram de ID-dokumentene de har. Hvor mye vekt vi legger på de dokumentene som er lagt fram, varierer fra sak til sak. Det er vanlig å ha nasjonalt ID-kort i Nigeria. På grunn av mye korrupsjon og dokumentforfalskning legger vi ikke vekt på opplysningene i dokumentet. Det samme gjelder de fleste andre nigerianske dokumenter.

Myndighetene utsteder biometriske pass. Nigerianere i Norge kan søke om pass ved ambassaden i Stockholm. Vi mener det er sannsynlig at de som har pass er borgere av Nigeria, men det er usikkert om opplysningene i passet er riktige. Derfor kan vi ikke si at identiteten er sannsynligjort selv om søkeren har pass.

Vi gir sjelden beskyttelse i saker der UDI har avslått søknaden. Noen får tillatelse på humanitært grunnlag. Da er det som regel på grunn av alvorlige helseproblemer eller barns tilknytning til Norge.

Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. I tillegg er anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR, ekstern lenke) viktige. Vi leser også rapporter fra blant annet European Asylum Support Officer (EASO, ekstern lenke), og følger med på hva media og andre organisasjoner rapporterer.

En stor del av kvinnene fra Nigeria er utsatt for menneskehandel. Disse får tilbud om en såkalt refleksjonsperiode. Det er en midlertidig oppholdstillatelse som varer i seks måneder. Formålet med tillatelsen er at de skal få hjelp til å bryte med miljøet, og bidra til at bakmenn kan bli straffet. De som søker om refleksjonsperiode, må trekke søknaden om beskyttelse. Denne blir da henlagt. Etter at refleksjonsperioden er over, kan de søke om en ettårig, midlertidig oppholdstillatelse. De som får avslag på denne søknaden, kan be om at asylsaken blir gjenopptatt.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Saker behandlet i 2016
68
Saker behandlet i 2015
216
Andel nemndmøter 2016
4 %
Andel nemndmøter 2015
19 %
Andel endrede vedtak 2016
4 %
Andel endrede vedtak 2015
7 %