Private konflikter er den vanligste grunnen til at albanere søker beskyttelse i Norge.

Få klagesaker blir tatt til følge, da UNE ser at albanske myndigheter kan og vil beskytte søkerne.

Hva vurderer vi?

En stor andel av de som søker beskyttelse i Norge oppgir at de frykter hevn/blodhevn. Drap eller overgrep begått av familiemedlemmer er ofte årsaken til konflikten.

Mange saker gjelder familievold. Søkerne er kvinner og barn, blant dem også enslige mindreårige.

Frykt for mafia og kriminelle nettverk er også en vanlig grunn til at albanere kommer til Norge.

I noen saker har søkerne fortalt at de har vært utsatt for ulike former for menneskehandel.

De fleste søkerne reiser til Norge med biometriske pass og det er sjelden tvil om identiteten deres.

Vi gir sjelden beskyttelse i saker der UDI har avslått søknaden. Utgangspunktet for UNE er at albanske myndigheter har vilje og evne til å beskytte sine egne borgere.

Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. Vi leser rapporter fra blant annet EASO, det svenske Migrationsverket, det britiske Home Office og U.S. Department of State. Vi følger også med på hva media og andre organisasjoner rapporterer.

De fleste sakene fra albanske asylsøkere blir behandlet av UDI innen 48 timer. Det betyr at de som regel har reist ut av landet før UNE får klagen. Mange av søknadene er åpenbart grunnløse. Da blir søkerne utvist og får innreiseforbud i ett år.

UNEs statistikk

Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.

Saker behandlet i 2016
103
Saker behandlet i 2015
238
Andel nemndmøter 2016
5 %
Andel nemndmøter 2015
4 %
Andel endrede vedtak 2016
6 %
Andel endrede vedtak 2015
0