Søk i praksisbasen

Klageren sendte inn ny dokumentasjon på sin politiske aktivitet og konvertering til kristendommen, men UNE omgjorde ikke sitt tidligere asylavslag.

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi identiteten hans ikke var klarlagt. Identiteten var heller ikke sannsynliggjort, og det ble derfor ikke gjort unntak fra hovedregelen.

Klageren fryktet retur til hjemlandet fordi han var homofil/bifil. UNE la ikke klagerens forklaring til grunn og mente han uansett ikke ville risikere forfølgelse ved retur.

Klageren fryktet retur til hjemlandet fordi hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold. UNE mente klageren ikke var troverdig fordi hun hadde holdt tilbake opplysninger, forklart seg motstridende og bygget ut asylforklaringen sin underveis.

Klageren hadde ikke tillatelse etter søknad om beskyttelse, og forholdene til hjemlandets myndigheter tilsa heller ikke at utlendingspass skulle gis. Søknaden om utlendingspass ble derfor vurdert etter utlendingsforskriften § 12-5 tredje ledd. UNE mente at det ikke var dokumentert at klageren ikke kunne få hjemlandets pass, og at vilkårene derfor ikke var oppfylt. Det forelå heller ikke særlige grunner som tilsa at klageren kunne få utlendingspass etter utlendingsforskriften § 125 fjerde ledd.

Klageren søkte asyl på grunn av en familiekonflikt og ulovlig politisk aktivitet, men UNE mente klagerens forklaring om dette ikke var troverdig.