Søk i praksisbasen

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente hun ikke hadde et trygt mannlig nettverk å returnere til i hjemlandet.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente det var usikkert om klageren fortsatt hadde et trygt mannlig nettverk i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.

Klageren fikk beskyttelse i Norge. UNE vurderte henne som en enslig mor, og mente det var usikkert om hun hadde et trygt mannlig nettverk i hjemlandet. Hennes mindreårige sønn fikk også beskyttelse.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag på søknad om beskyttelse, fordi han var homofil. UNE trodde ikke på den nye forklaringen, og opprettholdt avslaget.

Klagerens permanente oppholdstillatelse og flyktningstatus ble tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sitt asylgrunnlag og mannlige nettverk.

Klagerens midlertidige tillatelse på humanitært grunnlag ble tilbakekalt fordi han har gitt uriktige opplysninger om sin identitet, herunder alder, familienettverk og oppvekst.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi hun hadde fått et barn utenfor ekteskap og dermed kunne risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren og hennes barn fikk opphold på humanitært grunnlag på grunn av barnas tilknytning til Norge etter å ha bodd her i over fem år. Tillatelsen ble begrenset fordi det var tvil om familiens identitet.

UNE var ikke enig med UDI i at søknaden kunne avslås med henvisning til at ekteskapet mellom klageren og referansen i Norge var et såkalt omgåelsesekteskap etter utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Under enhver omstendighet var det heller ikke grunnlag for å avslå etter "kan"- skjønnet. Søknaden ble likevel avslått fordi vilkårene for underhold ikke var oppfylt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi UNE mente det var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var et omgåelsesekteskap og at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge.