Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi det ikke var noen opplysninger som tilsa at han risikerte forfølgelse i hjemlandet på individuelt grunnlag. Den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan etter at Taliban overtok makten tilsa heller ikke at han ville stå i reell fare for å miste livet eller bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling ved retur. Klageren var ikke utsatt for større risiko enn andre afghanere selv om han hadde oppholdt seg i vesten i mange år.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente hun ikke hadde et trygt mannlig nettverk å returnere til i hjemlandet.

Klageren fikk beskyttelse i Norge. UNE vurderte henne som en enslig mor, og mente det var usikkert om hun hadde et trygt mannlig nettverk i hjemlandet. Hennes mindreårige sønn fikk også beskyttelse.

Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE mente hun hadde et trygt mannlig nettverk på hjemstedet. Det at hun hadde barn i Norge ga ikke grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å søke om familieinnvandring.

UNE var ikke enig med UDI i at søknaden kunne avslås med henvisning til at ekteskapet mellom klageren og referansen i Norge var et såkalt omgåelsesekteskap etter utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Under enhver omstendighet var det heller ikke grunnlag for å avslå etter "kan"- skjønnet. Søknaden ble likevel avslått fordi vilkårene for underhold ikke var oppfylt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtreden at tillatelse ble nektet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi UNE mente det var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var et omgåelsesekteskap og at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge.

Klageren søkte for andre gang asyl i Norge. Han fryktet Taliban fordi han hadde hjulpet regjeringsstyrkene. UNE mente han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet, og avslo søknaden.

I saker der en flyktning er ilagt straff og vurderes utvist, skal det foretas en nåtidsvurdering av klagerens beskyttelsesbehov. Stornemndas flertall mente at det ikke var nødvendig å vudere om endringene i situasjonen i klagerens hjemland var vesentlige og stabile.

Klageren søkte om asyl fordi hun hadde innledet et utenomekteskapelig forhold og rømt fra familien. UNE mente forklaringen hennes ikke var troverdig, og avslo søknaden.