Søk i praksisbasen

UNE mente at klagerens helsetilstand var alvorlig og at det var usikkert om han ville få stabiliteten han trengte av familien ved retur til hjemlandet. Klageren fikk derfor oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn.

Klageren hadde en midlertidig begrenset oppholdstillatelse fordi han var ekskludert fra flyktningstatus. Han ba om opphold på humanitært grunnlag fordi han hadde helseproblemer, men UNE mente at problemene ikke var alvorlige nok. Hans tilknytning til Norge ga heller ikke grunnlag for å gi ham tillatelse på humanitært grunnlag.

Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE mente hun hadde et trygt mannlig nettverk på hjemstedet. Det at hun hadde barn i Norge ga ikke grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å søke om familieinnvandring.

Klageren fikk opphevet begrensningene i sin oppholdstillatelse fordi han la frem dokumentasjon på sin identitet.

Klageren kom til Norge som mindreårig og søkte asyl. UDI innvilget en midlertidig tillatelse frem til han var 18 år. UNE behandlet saken etter at klageren var blitt myndig, og avslo søknaden om beskyttelse fordi han ikke risikerte forfølgelse eller annen umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet. UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sønn under 18 år fordi sønnen ikke hadde tillatelse etter regler om beskyttelse. Opplysninger om vanskelige levevilkår i Afghanistan og sønnens psykiske helseproblemer og bekymring for familien er forhold som gjelder i mange saker. Slike forhold kan derfor som hovedregel ikke gi grunnlag for oppholdstillatelse i Norge.

UNE var ikke enig med UDI i at søknaden kunne avslås med henvisning til at ekteskapet mellom klageren og referansen i Norge var et såkalt omgåelsesekteskap etter utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Under enhver omstendighet var det heller ikke grunnlag for å avslå etter "kan"- skjønnet. Søknaden ble likevel avslått fordi vilkårene for underhold ikke var oppfylt.

Klageren hadde en begrenset oppholdstillatelse, men fikk ikke opphevet begrensningene fordi han ikke hadde lagt frem pass enda dette var mulig.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi UNE mente det var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var et omgåelsesekteskap og at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge.

Klageren søkte for andre gang asyl i Norge. Han fryktet Taliban fordi han hadde hjulpet regjeringsstyrkene. UNE mente han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet, og avslo søknaden.