Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med ektefellen i Norge, fordi kravet til forsørgelse (underhold) ikke var oppfylt. Referansepersonen drev eget enkeltpersonforetak, men det var ikke innrapportert inntekt til Skatteetaten. Det var heller ikke innsendt dokumentasjon på inntekt.

Klagerens permanente oppholdstillatelse og flyktningstatus ble tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sitt asylgrunnlag og mannlige nettverk.

Klagerens midlertidige tillatelse på humanitært grunnlag ble tilbakekalt fordi han har gitt uriktige opplysninger om sin identitet, herunder alder, familienettverk og oppvekst.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi hun hadde fått et barn utenfor ekteskap og dermed kunne risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klagerens asylforklaring ikke er troverdig. UNE mente at det derfor ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep ved en retur til hjemlandet. UNE menet at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. UNE vurderte hensynet til barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke gis.

UNE var ikke enig med UDI i at søknaden kunne avslås med henvisning til at ekteskapet mellom klageren og referansen i Norge var et såkalt omgåelsesekteskap etter utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Under enhver omstendighet var det heller ikke grunnlag for å avslå etter "kan"- skjønnet. Søknaden ble likevel avslått fordi vilkårene for underhold ikke var oppfylt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi UNE mente det var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var et omgåelsesekteskap og at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge.

UNE tilbakekalte permanent oppholdstillatelse, tidligere oppholdstillatelser og flyktningstatus som var gitt på bakgrunn av at klageren hadde opplyst å være kristen konvertitt. UNE mente at det var sannsynlighetsovervekt for at opplysningene var uriktige.

Kvinne var blitt gitt oppholdstillatelse og beskyttelse på bakgrunn av opplysninger om at hun var enslig mor uten mannlig nettverk i sikkerhetsmessig stabile områder i hjemlandet. Det viste seg at barnefaren var i Norge. Det var sannsynliggjort at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin sivilstatus, og klagerens permanente oppholdstillatelse og tidligere midlertidige tillatelser ble tilbakekalt. Reisebevis ble inndratt.

UNE omgjorde UDIs avslag og ga klageren beskyttelse i Norge. Sentralt i saken var klagerens ekteskap til en konvertitt bosatt i Norge, og hennes families reaksjon på konverteringen.