I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med ektefellen i Norge, fordi kravet til forsørgelse (underhold) ikke var oppfylt. Referansepersonen drev eget enkeltpersonforetak, men det var ikke innrapportert inntekt til Skatteetaten. Det var heller ikke innsendt dokumentasjon på inntekt.
Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE mente hun hadde et trygt mannlig nettverk på hjemstedet. Det at hun hadde barn i Norge ga ikke grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å søke om familieinnvandring.
Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag på søknad om beskyttelse, fordi han var homofil. UNE trodde ikke på den nye forklaringen, og opprettholdt avslaget.
Klagerne fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag fordi barna i familien hadde vært lenge i Norge. Tillatelsen ble begrenset fordi klagerne ikke hadde dokumentert sin identitet.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klagerens asylforklaring ikke er troverdig. UNE mente at det derfor ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep ved en retur til hjemlandet. UNE menet at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. UNE vurderte hensynet til barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke gis.
Klageren og hennes barn fikk opphold på humanitært grunnlag på grunn av barnas tilknytning til Norge etter å ha bodd her i over fem år. Tillatelsen ble begrenset fordi det var tvil om familiens identitet.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. UNE mente en tilbakevending til hans hjemsted i Afghanistan ikke vil innebære en risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep. UNE mente at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge ut fra den betydning disse begrepene har i utlendingsloven. UNE vurderte barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke ble gitt.
UNE var ikke enig med UDI i at søknaden kunne avslås med henvisning til at ekteskapet
mellom klageren og referansen i Norge var et såkalt omgåelsesekteskap etter
utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Under enhver omstendighet var det heller ikke grunnlag for å avslå etter "kan"- skjønnet. Søknaden ble likevel avslått fordi vilkårene for underhold ikke var oppfylt.
Klageren og barna fikk oppholdstillatelse fordi UNE mente det var sterke menneskelige hensyn i saken. Tillatelsen ble begrenset fordi de ikke hadde dokumentert sin identitet selv om det er mulig å fremlegge pass.