Søk i praksisbasen

Klageren ville at UNE skulle omgjøre sitt vedtak fordi hun ikke hadde familie i hjemlandet som kunne ta vare på henne, og fordi hun var gravid med sin mann i Norge. UNE avslo fordi forklaringen hennes ikke var troverdig, og viste til at UNE i retten hadde fått medhold i sin vurdering.

Klageren søkte om asyl fordi hun hadde innledet et utenomekteskapelig forhold og rømt fra familien. UNE mente forklaringen hennes ikke var troverdig, og avslo søknaden.

Klageren søkte om beskyttelse fordi hun hadde rømt fra et voldelig tvangsekteskap og ikke hadde noen som kunne ta vare på henne i hjemlandet. UNE trodde ikke på forklaringen og avslo derfor søknaden.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med far i Norge fordi mor ikke har samtykket i at han bosetter seg i Norge.

Klageren hadde en oppholdstillatelse som var begrenset fordi det var tvil om identieteten hans. UNE mente han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin og opprettholdt derfor begrensningene.

Klageren og barna fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE ikke trodde på klagerens forklaring om at hun hadde flyktet fra et tvangsekteskap.

UNE omgjorde UDIs avslag og ga klageren beskyttelse i Norge. Sentralt i saken var klagerens ekteskap til en konvertitt bosatt i Norge, og hennes families reaksjon på konverteringen.

UDI innvilget klageren oppholdstillatelse fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. Tillatelsen ble tidsbegrenset fordi det var tvil om hans identitet. Klageren mente han skulle fått innvilget beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.

Klageren ba om omgjøring av UNEs vedtak om avslag på søknad om beskyttelse. Han opplyste om alvorlige og kroniske helseplager, med omfattende omsorgsbehov. UNE mente at han ville få tilfredsstillende omsorg i hjemlandet.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi asylforklaringen ikke var troverdig. Hun forklarte at hun hadde rømt fra tvangsekteskap og dermed var uten trygt mannlig nettverk på hjemstedet.