Søk i praksisbasen

Klageren søkte om asyl fordi hun hadde innledet et utenomekteskapelig forhold og rømt fra familien. UNE mente forklaringen hennes ikke var troverdig, og avslo søknaden.

UNE mente klagerens studietillatelse kunne tilbakekalles. Det fremgikk tydelig av vedtaket hva vilkårene for tillatelsen var, og klageren hadde ikke oppfylt disse. Det hadde ikke betydning om klageren hadde utvist skyld. Hensynene bak reglene for studieinnvandring talte også for tilbakekall.

Klageren og barna fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE ikke trodde på klagerens forklaring om at hun hadde flyktet fra et tvangsekteskap.

UNE omgjorde UDIs avslag og ga klageren beskyttelse i Norge. Sentralt i saken var klagerens ekteskap til en konvertitt bosatt i Norge, og hennes families reaksjon på konverteringen.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi asylforklaringen ikke var troverdig. Hun forklarte at hun hadde rømt fra tvangsekteskap og dermed var uten trygt mannlig nettverk på hjemstedet.

To barn fikk ikke familieinnvandring med helsøsken i Norge fordi de har en omsorgsperson i hjemlandet.

Ung afghaner oppga å være enslig mindreårig og forfulgt på grunn av en privat konflikt. Han fikk ikke beskyttelse fordi han var voksen og det var ikke risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet. Forklaringen om manglende kontakt med familienettverk var ikke troverdig.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi det ikke forelå risiko for forfølgelse i Afghanistan. Han kunne søke om familieinnvandring med gravid, psykisk syk ektefelle i Norge. Sentralt i saken var den generelle sikkerhetssituasjon, overgrep som Bacha bazi, jordkonflikt, og frykt for tvangsrekruttering.