Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. UNE mente en tilbakevending til hans hjemsted i Afghanistan ikke vil innebære en risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep. UNE mente at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge ut fra den betydning disse begrepene har i utlendingsloven. UNE vurderte barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke ble gitt.

Klageren kom til Norge som mindreårig og søkte asyl. UDI innvilget en midlertidig tillatelse frem til han var 18 år. UNE behandlet saken etter at klageren var blitt myndig, og avslo søknaden om beskyttelse fordi han ikke risikerte forfølgelse eller annen umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet. UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sønn under 18 år fordi sønnen ikke hadde tillatelse etter regler om beskyttelse. Opplysninger om vanskelige levevilkår i Afghanistan og sønnens psykiske helseproblemer og bekymring for familien er forhold som gjelder i mange saker. Slike forhold kan derfor som hovedregel ikke gi grunnlag for oppholdstillatelse i Norge.

UNE var ikke enig med UDI i at søknaden kunne avslås med henvisning til at ekteskapet mellom klageren og referansen i Norge var et såkalt omgåelsesekteskap etter utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Under enhver omstendighet var det heller ikke grunnlag for å avslå etter "kan"- skjønnet. Søknaden ble likevel avslått fordi vilkårene for underhold ikke var oppfylt.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt avslag fordi han hadde vært involvert i en blodhevnskonflikt, og fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. UNE avslo

Klageren og barna fikk oppholdstillatelse fordi UNE mente det var sterke menneskelige hensyn i saken. Tillatelsen ble begrenset fordi de ikke hadde dokumentert sin identitet selv om det er mulig å fremlegge pass.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi UNE mente det var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var et omgåelsesekteskap og at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge.

Enslig mindreårig asylsøker med tidsbegrenset oppholdstillatelse i Norge fikk avslag på søknad om beskyttelse. Deler av klagerens anførsler om manglende nettverk og familie i hjemlandet var ikke troverdige. Klageren risikerte ikke forfølgelse på grunn av sin etnisitet og religiøs tilhørighet i hjemlandet. Verken den generelle sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold var til hinder for retur. UNE opphevet ikke tidsbegrensningen i oppholdstillatelsen.

Kvinne over 18 år søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin bror. Søknaden ble avslått fordi klageren er utenfor den gruppen som kan få familieinnvandring. UNE mente det heller ikke var grunn til å gjøre unntak fra kravene til familieinnvandring.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med far i Norge fordi mor ikke har samtykket i at han bosetter seg i Norge.