Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke familieinnvandring med far i Norge fordi mor ikke har samtykket i at han bosetter seg i Norge.

Klageren hadde en oppholdstillatelse som var begrenset fordi det var tvil om identieteten hans. UNE mente han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin og opprettholdt derfor begrensningene.

Klageren og barna fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE ikke trodde på klagerens forklaring om at hun hadde flyktet fra et tvangsekteskap.

UDI innvilget klageren oppholdstillatelse fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. Tillatelsen ble tidsbegrenset fordi det var tvil om hans identitet. Klageren mente han skulle fått innvilget beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.

Klageren ba om omgjøring av UNEs vedtak om avslag på søknad om beskyttelse. Han opplyste om alvorlige og kroniske helseplager, med omfattende omsorgsbehov. UNE mente at han ville få tilfredsstillende omsorg i hjemlandet.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi asylforklaringen ikke var troverdig. Hun forklarte at hun hadde rømt fra tvangsekteskap og dermed var uten trygt mannlig nettverk på hjemstedet.

To barn fikk ikke familieinnvandring med helsøsken i Norge fordi de har en omsorgsperson i hjemlandet.

Afghansk kvinne fikk ikke beskyttelse etter flere år i Norge og Europa. UNE mente at hun ikke var skilt og dermed ikke uten et trygt nettverk å returnere til i hjemlandet.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi det ikke forelå risiko for forfølgelse i Afghanistan. Han kunne søke om familieinnvandring med gravid, psykisk syk ektefelle i Norge. Sentralt i saken var den generelle sikkerhetssituasjon, overgrep som Bacha bazi, jordkonflikt, og frykt for tvangsrekruttering.