I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagerens søknad om familieinnvandring med sin voksne datter i Norge ble avslått på formelt grunnlag fordi hun ikke hadde søkt på riktig måte. Hovedregelen er at oppholdstillatelse må være gitt før innreise til Norge. Klageren hører ikke inn under noen av søkergruppene det kan gjøres unntak for, og hun hadde heller ikke lovlig opphold i Norge da hun søkte.
Klagerne fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor, fordi moren hadde levert søknaden på deres vegne. UNE mente det ikke kunne gjøres unntak fra kravet om at en slik søknad må fremsettes ved en norsk utenriksstasjon i landet hvor søkeren oppholder seg.
Klageren fikk formelt avslag på søknad om familieinnvandring. Hun kunne ikke søke om tillatelse fra Norge fordi det ikke var gjort unntak for søkergruppen i utlendingsloven § 46. Aldersrelaterte helseplager var heller ikke nok til å gjøre unntak. Hun kunne reise til hjemlandet og søke på nytt.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). UNE avslo søknaden også fordi det var mest sannsynlig at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje.
Klageren søkte ikke om familieinnvandring på riktig måte og fikk derfor formelt avslag. Hun søkte fra en norsk ambassade i et land der hun ikke hadde hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene før søknadstidspunktet. Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fordi ektefellen mente at han ble feilinformert av UDI om at klageren som var asylsøker kunne søke.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin forlovede fordi 24-årskravet i utlendingsloven ikke var oppfylt. Unntaket fra kravet gjaldt ikke i denne saken.
Nemda omgjorde UDIs vedtak og innvilget klageren en begrenset, midlertidig oppholdstillatelse. UNE uttalte at klageren er langt unna det samværsomfang som normalt gir grunnlag for oppholdstillatelse siden han kun har møtt barnet noen få ganger. Etter en helhetsvurdering mente UNE at sterke menneskelige hensyn tilsa at klageren kunne gis oppholdstillatelse.
Tillatelsen er gitt for at klageren skal ha mulighet til å utøve samvær med sitt barn.
Stornemnda tok stilling til om klageren skulle få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, eller om hun skulle henvises til å søke om familieinnvandring med datteren. Datteren hadde fått beskyttelse av UDI fordi hun risikerte å bli utsatt for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. Stornemndas flertall mente at klageren skulle få oppholdstillatelse etter § 38.
