Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap).

Klageren ble innvilget oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefelle. Ekteskapet ble ikke ansett som et omgåelsesekteskap.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at tillatelse ble nektet.

UNE var ikke enig med UDI i at søknaden kunne avslås med henvisning til at ekteskapet mellom klageren og referansen i Norge var et såkalt omgåelsesekteskap etter utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Under enhver omstendighet var det heller ikke grunnlag for å avslå etter "kan"- skjønnet. Søknaden ble likevel avslått fordi vilkårene for underhold ikke var oppfylt.

UNE omgjorde UDIs vedtak om utvisning. UNE mente at klageren ikke hadde gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i forbindelse med søknad om familiegjenforening med ektefelle i Norge. UNE mente at klageren i etterkant av tillatelsen var åpen om at formålet med ekteskapet i første rekke var å få en oppholdstillatelse. Disse opplysningene kunne derfor ikke danne grunnlag for utvisning.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at tillatelse ble nektet.

Klageren fikk tilbakekalt sitt norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om hva som var hans hovedformål da han inngikk ekteskap med en norsk borger (omgåelsesekteskap). Nemnda kom frem til at tilbakekall ikke var uforholdsmessig til tross for lang botid i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøte burde utsettes på nytt.

Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse i Norge fordi det var klar sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").

En mann fikk ikke familieinnvandring med ektefelle fordi formålet med ekteskapsinngåelsen hovedsakelig var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Det ble blant annet vektlagt at det var en betydelig aldersforskjell mellom ektefellene.

UNE la til grunn at klagerens hovedhensikt med å inngå relasjonen til referansepersonen var å få oppholdsrett etter EØS-reglene. UNE vektla blant annet klagerens manglende kunnskap om referansen.