I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Omgjøring etter anmodning fra Sivilombudsmannen. Flertallet kom til at det ikke var et omgåelsesekteskap. Mindretallet mente det var omgåelse, men at adgangen til å nekte ikke skulle benyttes (kan-skjønnet). Mindretallet viste til at partene hadde fått et barn sammen, fire år etter at de var gift, og mente at dette var en klar indikasjon på at ekteskapet var ment å være en realitet - også fra begynnelsen av. Utvisningsvedtaket ble omgjort av NL i eget vedtak samme dag.
UDI avslo klagerens søknad om familieinnvandring, fordi de mente at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. De utviste deretter klageren fra Norge i fem år. Utvisningssaken ble behandlet i nemndmøte. Nemnda mente at det ikke var grunnlag for utvisning, fordi ekteskapet ikke var et omgåelsesekteskap. Det kunne derfor heller ikke legges til grunn at klageren hadde gitt uriktige opplysninger eller tilbakeholdt opplysninger av vesentlig betydning.
UNE omgjorde UDIs avslag på søknad om familieinnvandring. Etter en konkret vurdering mente UNE at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at det hovedsakelige formålet med ekteskapet var at klageren skulle få opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE la blant annet vekt på etterfølgende forhold som kastet lys på situasjonen på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen.
Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse i Norge fordi det var klar sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").
En mann fikk ikke familieinnvandring med ektefelle fordi formålet med ekteskapsinngåelsen hovedsakelig var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Det ble blant annet vektlagt at det var en betydelig aldersforskjell mellom ektefellene.
UNE la til grunn at klagerens hovedhensikt med å inngå relasjonen til referansepersonen var å
få oppholdsrett etter EØS-reglene. UNE vektla blant annet klagerens manglende kunnskap om referansen.
UNE omgjorde UDIs vedtak om utvisning. UNE mente at klageren ikke hadde gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i forbindelse med søknad om familiegjenforening med ektefelle i Norge. UNE mente at klageren i etterkant av tillatelsen var åpen om at formålet med ekteskapet i første rekke var å få en oppholdstillatelse. Disse opplysningene kunne derfor ikke danne grunnlag for utvisning.
UNE var ikke enig med UDI i at søknaden kunne avslås med henvisning til at ekteskapet
mellom klageren og referansen i Norge var et såkalt omgåelsesekteskap etter
utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Under enhver omstendighet var det heller ikke grunnlag for å avslå etter "kan"- skjønnet. Søknaden ble likevel avslått fordi vilkårene for underhold ikke var oppfylt.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi UNE anså hennes ekteskap som et omgåelsesekteskap og benyttet adgangen til å nekte henne oppholdstillatelse.
