I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Bagdad ikke er så alvorlig at det i seg selv utløser krav på beskyttelse. Det ble behandlet to asylsaker med samme tema i stornemnd. Dette sammendraget gjelder sak 1.
Saken gjaldt om det var trygt å returnere syrere til Russland, eller om retur vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. I to vedtak av juli 2016 kom Stornemnda til at retur av syriske borgere til Russland ikke er i strid med utlendingsloven § 73, jf. EMK art. 3. Sammendrag sak 1.
UNE la til grunn at klagerens hovedhensikt med å inngå relasjonen til referansepersonen var å
få oppholdsrett etter EØS-reglene. UNE vektla blant annet klagerens manglende kunnskap om referansen.
Klageren var uenig i begrensningene i tillatelsen han fikk. UNE mente at han var vernet mot retur, men ikke hadde rett til opphold som flyktning fordi han var utelukket fra denne rettigheten. Det var ikke grunn til å fjerne begrensningene.
UNE omgjorde UDIs avslag på søknad om familieinnvandring. Etter en konkret vurdering mente UNE at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at det hovedsakelige formålet med ekteskapet var at klageren skulle få opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE la blant annet vekt på etterfølgende forhold som kastet lys på situasjonen på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen.
UDI avslo klagerens søknad om familieinnvandring, fordi de mente at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. De utviste deretter klageren fra Norge i fem år. Utvisningssaken ble behandlet i nemndmøte. Nemnda mente at det ikke var grunnlag for utvisning, fordi ekteskapet ikke var et omgåelsesekteskap. Det kunne derfor heller ikke legges til grunn at klageren hadde gitt uriktige opplysninger eller tilbakeholdt opplysninger av vesentlig betydning.
Omgjøring etter anmodning fra Sivilombudsmannen. Flertallet kom til at det ikke var et omgåelsesekteskap. Mindretallet mente det var omgåelse, men at adgangen til å nekte ikke skulle benyttes (kan-skjønnet). Mindretallet viste til at partene hadde fått et barn sammen, fire år etter at de var gift, og mente at dette var en klar indikasjon på at ekteskapet var ment å være en realitet - også fra begynnelsen av. Utvisningsvedtaket ble omgjort av NL i eget vedtak samme dag.
En mann fikk ikke familieinnvandring med ektefelle fordi formålet med ekteskapsinngåelsen hovedsakelig var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Det ble blant annet vektlagt at det var en betydelig aldersforskjell mellom ektefellene.
Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse i Norge fordi det var klar sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").
