I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk familiegjenforening med ektefelle i Norge. UNE var ikke enig med UDI om at det var mest sannsynlig at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg grunnlag for opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE vektla at partene bodde sammen i lengre perioder før frieriet og ekteskapsinngåelsen, og etter at de ble gift i Norge. Klageren hadde også oppholdstillatelse i et annet europeisk land da han fridde.
UNE la til grunn at klagerens hovedhensikt med å inngå relasjonen til referansepersonen var å
få oppholdsrett etter EØS-reglene. UNE vektla blant annet klagerens manglende kunnskap om referansen.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse fordi ekteskapet ble ansett å være inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").
UNE var ikke enig med UDI i at søknaden kunne avslås med henvisning til at ekteskapet
mellom klageren og referansen i Norge var et såkalt omgåelsesekteskap etter
utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Under enhver omstendighet var det heller ikke grunnlag for å avslå etter "kan"- skjønnet. Søknaden ble likevel avslått fordi vilkårene for underhold ikke var oppfylt.
Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse i Norge fordi det var klar sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").
En mann fikk ikke familieinnvandring med ektefelle fordi formålet med ekteskapsinngåelsen hovedsakelig var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Det ble blant annet vektlagt at det var en betydelig aldersforskjell mellom ektefellene.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap).
Klageren fikk tilbakekalt sitt norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om hva som var hans hovedformål da han inngikk ekteskap med en norsk borger (omgåelsesekteskap). Nemnda kom frem til at tilbakekall ikke var uforholdsmessig til tross for lang botid i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøte burde utsettes på nytt.
Omgjøring etter anmodning fra Sivilombudsmannen. Flertallet kom til at det ikke var et omgåelsesekteskap. Mindretallet mente det var omgåelse, men at adgangen til å nekte ikke skulle benyttes (kan-skjønnet). Mindretallet viste til at partene hadde fått et barn sammen, fire år etter at de var gift, og mente at dette var en klar indikasjon på at ekteskapet var ment å være en realitet - også fra begynnelsen av. Utvisningsvedtaket ble omgjort av NL i eget vedtak samme dag.