Søk i praksisbasen

UNEs stornemnd traff i mars 2010 beslutning om retur til Sør-Somalia. Spørsmålet som ble belyst gjaldt terskelen for vern etter internasjonale konvensjoner for personer med tilhørighet til Mogadishu.

Saken gjaldt hvorvidt en klager fra Mogadishu fylte kriteriene for flyktningstatus etter utlendingsloven. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu per idag er så alvorlig at innbyggerne i sin alminnelighet risikerer å bli utsatt for overgrep.

Temaet som ble belyst var å henvise etniske serbere til internflukt i Kosovo. UNE fattet vedtak etter stornemndmøte hvor saken gjaldt en familie etniske serbere fra Kosovo. Det viktigste vurderingstemaet i saken var vilkårene for henvisning til internflukt.

Temaet som ble belyst var relokalisering av afghanske borgere til sikkerhetsmessige stabile områder, til tross for at de ikke har tilknytning dit.

Saken gjaldt om det var trygt å returnere syrere til Russland, eller om retur vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. I to vedtak av juli 2016 kom Stornemnda til at retur av syriske borgere til Russland ikke er i strid med utlendingsloven § 73, jf. EMK art. 3. Sammendrag sak 2.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi UNE ikke trodde på hans forklaring om at han ble forfulgt av al-Shabab.

Klageren fikk beskyttelse fordi han som medlem i Jehovas Vitner kunne risikere forfølgelse hvis han motsatte seg militærtjeneste.

Familien fikk ikke beskyttelse. Klagerens forklaring om sin politiske aktivitet og at han av den grunn ble utsatt for reaksjoner fra myndighetene var ikke troverdig.

Særregel i utl. § 5 gjelder kun diplomater og andre utsendte og tilmeldte.

Klageren søkte beskyttelse på grunn av at hun var borgerrettighets- og antikorrupsjonsaktivist og forfulgt på politisk grunnlag. Klageren fikk ikke beskyttelse. UNE mente at deler av klagerens forklaring ikke var troverdig. Det var ikke noenlunde sannsynlig at klageren på grunn av sin profil og aktivitet risikerte forfølgelse ved retur.