Søk i praksisbasen

Saken gjaldt om det var trygt å returnere syrere til Russland, eller om retur vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. I to vedtak av juli 2016 kom Stornemnda til at retur av syriske borgere til Russland ikke er i strid med utlendingsloven § 73, jf. EMK art. 3. Sammendrag sak 1.

Saken gjaldt om det var trygt å returnere syrere til Russland, eller om retur vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. I to vedtak av juli 2016 kom Stornemnda til at retur av syriske borgere til Russland ikke er i strid med utlendingsloven § 73, jf. EMK art. 3. Sammendrag sak 2.

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

En ung afghaner fikk innvilget oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn. Tillatelsen ble gitt med tidsbegrensning fordi det var tvil om hans identitet. Klageren var uenig i aldersvurderingen og mente at han skulle få beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

Klageren fikk visum til Norge fordi hun var familiemedlem av en EU-/EØS-borger.

Temaet som ble belyst var bruk av Dublin-forordningen overfor asylsøkere som har kommet til Norge etter først å ha vært i Hellas.

Saken gjaldt bruk av Dublin III-forordningen overfor en asylsøker fra Zambia som har fått utstedt Schengen-visum av franske myndigheter. Frankrike var ansvarlig for realitetsbehandlingen av klagerens søknad om beskyttelse.

Saken gjaldt bruk av Dublin-III forordningen overfor en barnefamilie fra Iran som har søkt beskyttelse i Norge etter å ha fått utstedt Schengen-visum til Italia. UNE kom til at Italia var ansvarlig for å realitesbehandle asylsøknaden (stilltiende aksept). Mottaksforholdene i Italia i seg selv tilsa ikke et forbud mot retur.

Kvinne fikk ikke visum for å besøke sønnen som er bosatt i Norge. Å gi visum ville utgjøre en trussel mot folkehelsen på grunn av den pågående korona pandemien.