Søk i praksisbasen

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

Klagerne fikk ikke beskyttelse fordi UNE ikke trodde på hans forklaring om at han tilhørte minoritetsgruppen Midgan. Klageren fikk ikke oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 selv om han hadde bodd i Norge i 25 år.

I forbindelse med anmodningen om omgjøringen fremla klageren et dokumentteknisk ekte eritreisk pass. UNE mente det fortsatt var tvil om identitet.

Klageren søkte beskyttelse fordi hun hadde blitt forsøkt tvangsgiftet av Al-Shabab som hadde drept hennes far, og fordi hun ikke var omskåret. UNE mente at klagerens forklaring ikke var troverdig.

Klageren fikk innvilget beskyttelse i Norge i 1 år fordi nemnda mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Avgjørende for nemnda var den senere utviklingen i Eritrea og Etiopia.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente det var usikkert om klageren fortsatt hadde et trygt mannlig nettverk i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.

UNE behandlet to saker i stornemnd i desember 2012. Sakene gjaldt klage over vedtak fra UDI om avslag på søknad om beskyttelse (asyl) og opphold på humanitært grunnlag. Sakene gjaldt to menn som etter egne opplysninger kommer fra Mogadishu.

Saken gjaldt risiko for fremtidig forfølgelse ved retur til hjemlandet for en homofil asylsøker fra Etiopia. Saken ble behandlet i stornemnd fordi UNEs nemndleder mente at vedtak fattet til ugunst for klageren i tidligere nemndmøte var lovstridig.

Temaet som ble belyst var bruk av Dublin-forordningen overfor asylsøkere som har kommet til Norge etter først å ha vært i Hellas.

UNEs stornemnd traff i mars 2010 beslutning om retur til Sør-Somalia. Spørsmålet som ble belyst gjaldt terskelen for vern etter internasjonale konvensjoner for personer med tilhørighet til Mogadishu.