I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Åpenbart grunnløs søknad. Saken gjaldt risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet for en asylsøker fra Ukraina som ikke ønsket å avtjene obligatorisk militærtjeneste. Obligatorisk militærtjeneste eller tvungen mobilisering var ikke forfølgelse.
Saken gjaldt utvisning av en person fra Ukraina som kom til Norge sammen med sin familie og fikk endelig avslag på sin asylsøknad. Han forlot ikke Norge innen utreisefristen og oppholdt seg ulovlig i Norge litt over én måned. UNE mente at det var grunnlag for å utvise ham og at utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak. Det ulovlige oppholdet medførte et innreiseforbud på 2 år.
Klageren ba om omgjøring av UNEs vedtak om avslag på søknad om beskyttelse. Han opplyste om alvorlige og kroniske helseplager, med omfattende omsorgsbehov. UNE mente at han ville få tilfredsstillende omsorg i hjemlandet.
Klageren fikk ikke beskyttelse fordi asylforklaringen hans ikke var troverdig. Det var ikke sannsynliggjort at han var uregistrert bidun (statsløs) fra Kuwait. Hans forklaring var i strid med landinformasjon. Forklaringen om at han tidligere har blitt fengslet og torturert av kuwaitiske myndigheter for deltakelse i demonstrasjoner, og at han fortsatt er etterlyst ble ikke lagt til grunn.
Klageren søkte om beskyttelse fordi hun hadde rømt fra et voldelig tvangsekteskap og ikke hadde noen som kunne ta vare på henne i hjemlandet. UNE trodde ikke på forklaringen og avslo derfor søknaden.
Klageren søkte om asyl fordi hun hadde innledet et utenomekteskapelig forhold og rømt fra familien. UNE mente forklaringen hennes ikke var troverdig, og avslo søknaden.
Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi hun var psykisk syk, helsetilbudet i hjemlandet var begrenset, og hun manglet nettverk som kunne ta vare på henne ved retur. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke hadde dokumentert sin identitet.
Klageren søkte beskyttelse fordi han fryktet forfølgelse på grunn av sin etnisitet og politiske aktivitet for å fremme sin folkegruppe. UNE mente det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet, og at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken.
