Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok supplerende stønad. Referansepersonen hadde ikke oppholdstillatelse som flyktning og supplerende stønad kunne derfor ikke medregnes som fremtidig inntekt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). UNE avslo søknaden også fordi det var mest sannsynlig at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje.

Klagerens oppholdstillatelser for familieinnvandring ble tilbakekalt fordi grunnlaget de var gitt på, viste seg ikke å ha vært til stede.

Klagerens søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det ikke var dokumentert at hun og referansepersonen hadde bodd sammen i et etablert og fast samboerskap i minst to år.

Klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle i Norge. Det var åpenbart at samlivet var frivillig og det var derfor grunn til å gjøre unntak fra kravet om at begge partene må ha fylt 24 år.

UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke om familieinnvandring fra Norge. Søknaden hans ble returnert til UDI for realitetsbehandling.

Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Referansepersonen (klagerens ektefelle) oppfylte ikke kravet om nok inntekt frem i tid. Det var ikke særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa at det skulle gjøres unntak fra kravet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å gjenforenes med sine foreldre og søster i Norge fordi referansen ikke oppfylte underholdskravet.

Klageren fikk tilbakekalt oppholdstillatelsen for den perioden hun ikke hadde bodd sammen med ektefellen.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen (referansepersonen) i Norge, fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt.