Søk i praksisbasen

Saken gjaldt skjæringstidspunktet for ettårsfristen i søknad om familieinnvandring (slik bestemmelsen lød frem til 01.08.2017).

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). UNE avslo søknaden også fordi det var mest sannsynlig at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskapet ikke anerkjennes i Norge. Referansepersonen var ikke skilt fra sin tidligere ektefelle da han giftet seg med klageren. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.

Klagerens søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det ikke var dokumentert at hun og referansepersonen hadde bodd sammen i et etablert og fast samboerskap i minst to år.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskap inngått ved stedfortreder ikke anerkjennes i Norge. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.

Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin datter fordi kravet til sikret underhold ikke var oppfylt. Det forelå ikke særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa at det ble gjort unntak fra underholdskravet.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin ektefelle i Norge fordi ekteskapet var inngått mot klagerens vilje.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin forlovede fordi 24-årskravet i utlendingsloven ikke var oppfylt. Unntaket fra kravet gjaldt ikke i denne saken.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med sin norske samboer fordi de ikke hadde bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år sammenhengende.

Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble tilbakekalt fordi UNE mente at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap).