Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). UNE avslo søknaden også fordi det var mest sannsynlig at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje.

Saken gjaldt skjæringstidspunktet for ettårsfristen i søknad om familieinnvandring (slik bestemmelsen lød frem til 01.08.2017).

Nemda omgjorde UDIs vedtak og innvilget klageren en begrenset, midlertidig oppholdstillatelse. UNE uttalte at klageren er langt unna det samværsomfang som normalt gir grunnlag for oppholdstillatelse siden han kun har møtt barnet noen få ganger. Etter en helhetsvurdering mente UNE at sterke menneskelige hensyn tilsa at klageren kunne gis oppholdstillatelse. Tillatelsen er gitt for at klageren skal ha mulighet til å utøve samvær med sitt barn.

Stornemnda tok stilling til om klageren skulle få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, eller om hun skulle henvises til å søke om familieinnvandring med datteren. Datteren hadde fått beskyttelse av UDI fordi hun risikerte å bli utsatt for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. Stornemndas flertall mente at klageren skulle få oppholdstillatelse etter § 38.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med barnet sitt fordi han ikke hadde nok samvær med barnet.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin ektefelle i Norge fordi ekteskapet var inngått mot klagerens vilje.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin forlovede fordi 24-årskravet i utlendingsloven ikke var oppfylt. Unntaket fra kravet gjaldt ikke i denne saken.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med sin norske samboer fordi de ikke hadde bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år sammenhengende.

UNE omgjorde sitt avslag på familieinnvandring. Etter en helhetsvurdering mente UNE at klagerens identitet nå var sannsynliggjort, på bakgrunn av dokumenter utstedt både før og etter hans ankomst Norge.

Klageren fikk avslag på søknad om 6 måneders oppholdstillatelse for å inngå ekteskap i Norge fordi det ikke var sannsynliggjort at partene kom til å gifte seg innen 6 måneder. Det var heller ikke sannsynliggjort at klageren ville forlate Norge dersom en søknad om videre opphold skulle avslås.