Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle, fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt og fordi klageren var utvist.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi saken ikke var tilstrekkelig opplyst.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi hun var under 24 år og det ikke var åpenbart at ekteskapet var frivillig.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok supplerende stønad. Referansepersonen hadde ikke oppholdstillatelse som flyktning og supplerende stønad kunne derfor ikke medregnes som fremtidig inntekt.

Klageren hadde søkt om familieinnvandring med samboer i Norge. Klageren fikk avslag på formelt grunnlag fordi hun ikke kunne søke om oppholdstillatelse i Norge.

Klageren ba om utsatt utreisefrist fordi barnet hennes var under utredning ved et norsk sykehus. UNE vurderte saken som en omgjøringsanmodning og med ønske om utsatt iverksetting. UNE hadde utsatt utreisefristen tidligere, og mente det ikke var grunnlag for å gjøre det igjen.

Klageren fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse for å gifte seg med sin norske forlovede i Norge før de reiste sammen for å bo i hennes hjemland.

Klagerens statsborgerskap ble likevel ikke tilbakekalt. Nemnda mente tilbakekall var uforholdsmessig blant annet på grunn av hans tilknytning til Norge.

Klageren fikk ikke familiegjenforening med ektefellen fordi underholdskravet ikke var oppfylt

UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke om familieinnvandring fra Norge. Søknaden hans ble returnert til UDI for realitetsbehandling.