I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fryktet retur til hjemlandet fordi hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold. UNE mente klageren ikke var troverdig fordi hun hadde holdt tilbake opplysninger, forklart seg motstridende og bygget ut asylforklaringen sin underveis.
Klageren fikk avslag på søknad om visum for å besøke Norge som turist fordi innvandringsregulerende hensyn talte mot å gi visum. UNE begrunnet avslaget med at det generelt var et stort utvandringspotensial fra Syria, og at klagerens personlige tilknytning til hjemlandet ikke var spesielt sterk.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring med voksent barn i Norge. Det var ikke sannsynliggjort at hun var uten barn og barnebarn i hjemlandet. Bostedsattest fra folkeregisteret ga ikke informasjon om oppholdstillatelse i landet eller om en slik tillatelse i så fall var permanent eller ga grunnlag for permanent oppholdstillatelse der.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som forlovede fordi paret ikke hadde sannsynliggjort at de hadde konkrete planer om å inngå ekteskap i Norge innen seks måneder etter innreisen.
Klageren søkte om asyl fordi hun hadde innledet et utenomekteskapelig forhold og rømt fra familien. UNE mente forklaringen hennes ikke var troverdig, og avslo søknaden.
Vilkårene for å nekte å fornye klagerens reisebevis var oppfylt, da klagerens identitet ikke var sannsynliggjort. UNE mente også at det var riktig å nekte fornyelse av reisedokumentet.
UNE mente det var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis for flyktninger fordi det var tvil om klagerens identitet. "Tidsmomentet" var uansett bare ett av flere momenter som kunne vektlegges, se HR-2017-2078-A.
UNE opprettholdt sitt tidligere vedtak om avslag på oppholdstillatelse fordi ekteskapet ble ansett å være et omgåelsesekteskap. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde benyttes (kan-skjønnet).
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som utsendt arbeidstaker fordi det ikke var sannsynliggjort at han ville få tarifflønn. Inntektsopplysninger fra tidligere perioder med samme type tillatelse for samme arbeidsgiver i hjemlandet viste at han ikke hadde fått tarifflønn.