I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Nemda omgjorde UDIs vedtak og innvilget klageren en begrenset, midlertidig oppholdstillatelse. UNE uttalte at klageren er langt unna det samværsomfang som normalt gir grunnlag for oppholdstillatelse siden han kun har møtt barnet noen få ganger. Etter en helhetsvurdering mente UNE at sterke menneskelige hensyn tilsa at klageren kunne gis oppholdstillatelse.
Tillatelsen er gitt for at klageren skal ha mulighet til å utøve samvær med sitt barn.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med barn i Norge fordi han ikke bor fast sammen med barnet. Han kunne isteden søke om visum til Norge for å gjennomføre retten til samvær med barnet to ganger i året i noen timer.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å ha samvær med barn i Norge. Klageren hadde ikke bodd sammen med barnet eller hatt nok samvær i utlandet det siste året. Det var heller ikke søkt om tillatelsen innen tre måneder etter at barnet flyttet til Norge.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefellen i Norge fordi kravet til forsørgelse (underhold) ikke var oppfylt. Dagpenger er ikke inntekt som kan medregnes i kravet til fremtidig inntekt.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å ha samvær med barn i Norge. Det var ikke avtalt nok samvær til å oppfylle vilkåret for oppholdstillatelse. Det var heller ikke dokumentert at samværet ville bli trappet opp i nær fremtid eller at kravet til samvær ville bli oppfylt innen ett år.
Klagerne fikk ikke familieinnvandring med ektefelle/mor i Norge fordi hun ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Det ble ikke gjort unntak fra kravet til forsørgelse (underhold). Barnet hadde omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt, se instruks GI-08/2011.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med faren i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. Det var ikke unntak fra underholdskravet fordi søknaden ikke var fremmet innen ettårsfristen. Det var uansett innenfor klagerens kontroll å skaffe nødvendig dokumentasjon til søknaden. Klageren hadde egnet omsorgsperson i oppholdslandet.
Klagerne fikk ikke familieinnvandring med sin far i Norge fordi han ikke oppfylte kravet til forsørgelse (underholdskravet). Barna har omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt, se instruks GI-08/2011.
Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud både fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt beskyttelsesbehov, og fordi han var ilagt fengselsstraff for flere brudd på straffeloven.
Klageren ble utvist for å ha fremlagt forfalskede dokumenter i forbindelse med søknad om visum. UNE mente at de ikke kunne ha en berettiget forventning om å leve sammen i Norge fordi familielivet ble etablert i klagerens hjemland. Innreiseforbudet ble satt ned til to år av hensyn til klagerens barn.
