Søk i praksisbasen

Saken gjaldt bruk av Dublin-III forordningen overfor en barnefamilie fra Iran som har søkt beskyttelse i Norge etter å ha fått utstedt Schengen-visum til Italia. UNE kom til at Italia var ansvarlig for å realitesbehandle asylsøknaden (stilltiende aksept). Mottaksforholdene i Italia i seg selv tilsa ikke et forbud mot retur.

Klageren fikk formelt avslag på søknad om arbeidstillatelse. Han var ikke faglært og oppfylte ingen av unntakene for å kunne søke fra Norge. Han måtte reise ut av Norge og kunne søke på nytt fra hjemlandet. Vilkårene for å få arbeidstillatelse ble derfor ikke vurdert.

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.