Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi identiteten hans ikke var klarlagt. Identiteten var heller ikke sannsynliggjort, og det ble derfor ikke gjort unntak fra hovedregelen.

Etter en konkret vurdering anså UNE klagerens identiet for å være klarlagt, jf. statsborgerforskriften § 1-3 annet ledd. Klageren hadde ikke fremlagt pass og UNE tok ikke stilling til om det var alminnelig sannsynlighetsovervekt for at klagerens oppgitte identitetsopplysninger var riktige. Dette fordi klageren var under 18 år da hun kom til Norge, og hun på UNEs vedtakstidspunkt hadde minst én forelder som fylte vilkårene for klarlagt identitet.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi UNE ikke trodde på hans forklaring om at han ble forfulgt av al-Shabab.

Klageren fryktet retur til hjemlandet fordi hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold. UNE mente klageren ikke var troverdig fordi hun hadde holdt tilbake opplysninger, forklart seg motstridende og bygget ut asylforklaringen sin underveis.

Klageren søkte beskyttelse på grunn av at hun var borgerrettighets- og antikorrupsjonsaktivist og forfulgt på politisk grunnlag. Klageren fikk ikke beskyttelse. UNE mente at deler av klagerens forklaring ikke var troverdig. Det var ikke noenlunde sannsynlig at klageren på grunn av sin profil og aktivitet risikerte forfølgelse ved retur.

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi hennes identitet ikke var sannsynliggjort, jf. statsborgerloven § 1-2. Hun hadde ikke fremlagt pass, eller dokumentert at hun hadde forsøkt å søke om pass.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi UNE mente det var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var et omgåelsesekteskap og at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge.

Klageren fikk avslag på søknaden om norsk statsborgerskap fordi hun ikke fylte vilkåret om sannsynliggjort identitet. Hun hadde fremlagt falske dokumenter og dermed svekket sin egen troverdighet.

Nemnda kom til at klageren hadde rett til norsk statsborgerskap. Sentrale elementer i vurderingen var identitet og vekten av språkanalysen.

Klageren hadde ikke sannsynliggjort sin identitet og ble nektet reisebevis.