Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klagerens asylforklaring ikke er troverdig. UNE mente at det derfor ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep ved en retur til hjemlandet. UNE menet at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. UNE vurderte hensynet til barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke gis.

UDI utviste klageren med fem års innreiseforbud fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om identitet og tidligere opphold i Norge da hun søkte om familieinnvandring. Hun hadde også brutt tidligere innreiseforbud. UNE opprettholdt vedtaket om utvisning, men satte innreiseforbudet ned til to år av hensyn til klagerens barn.

Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen. UNE vektla formålet med kravet til forsørgelse (underhold) og gjorde unntak fra kravet til tidligere inntekt, se instruks GI-08/2012. Referansepersonens tidligere inntekt var høy nok, og det var åpenbart at han hadde nødvendig inntektsevne i siste likningsår.

Klageren fikk avslag på permanent oppholdstillatelse fordi vilkårene for hennes midlertidige oppholdstillatelse ikke hadde vært oppfylt i hele treårsperioden. Ekteparet ble separert kort tid etter at familieinnvandringstillatelsen ble fornyet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi han ikke skal bo sammen med ektefellen. De var registrert separert i Folkeregisteret og bodde ikke sammen.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin ektefelle i Norge fordi ekteskapet var inngått mot klagerens vilje.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente det var usikkert om klageren fortsatt hadde et trygt mannlig nettverk i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle, fordi ekteskapet ble inngått da klageren var 14 år, og ekteskapet dermed ikke anerkjennes i Norge. UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at oppholdstillatelse likevel skulle gis.

Klageren fikk ikke varig oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. Hans kone hadde ikke hatt sammenhengende oppholdsrett i Norge i fem år, og dermed hadde heller ikke han det.

Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse i Norge fordi han ikke lenger var gift med ektefellen han fikk familieinnvandring med. UNE mente at det heller ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene om familieinnvandring.