Søk i praksisbasen

En ung afghaner fikk innvilget oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn. Tillatelsen ble gitt med tidsbegrensning fordi det var tvil om hans identitet. Klageren var uenig i aldersvurderingen og mente at han skulle få beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.

Klageren fikk ikke nytt utlendingspass fordi det ikke var sannsynliggjort at hans forrige utlendingspass ble brukt til å søke om pass i hjemlandet.

Klageren hadde ikke sannsynliggjort sin identitet og ble nektet reisebevis.

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap. Vilkåret om klarlagt identitet var ikke oppfylt. Hans ID-dokumenter tilfredsstilte ikke kravet til pålitelighet (notoritet). Det var uansett ikke mulig å fremskaffe ID-dokumenter fra klagerens hjemland som er pålitelige nok. UNE kom til at klageren heller ikke hadde sannsynliggjort identiteten. Det var ikke grunn til å gjøre unntak.

UNE endret ikke tidligere vedtak. At klageren nå har skaffet seg eritreisk pass betyr ikke nødvendigvis at hun var eritreisk borger før passutstedelsen, eller at hun har et beskyttelsesbehov. Hvis en person har dobbelt statsborgerskap, og et av landene er trygt for personen, gir det ikke rett til beskyttelse i et tredje land.

Klage over tidsbegrenset oppholdstillatelse. UNE mente klagerens identitet nå var sannsynliggjort, og opphevet begrensningen.

Klageren fikk ikke begrensningene i sin midlertidige oppholdstillatelse opphevet da hun søkte om fornyet tillatelse. UNE mente at det fortsatt var tvil om hennes identitet.

UNE omgjorde UDIs avslag på statsborgerskap fordi klageren var uføretrygdet og dermed unntatt fra kravet om selvforsørgelse, og kravet til å ikke ha mottatt økonomisk sosialstønad. På grunn av klagerens helseproblemer ble det gjort unntak fra kravet om prøve i norsk muntlig og samfunnskunnskap.

Klageren fikk ikke begrensningene i sin midlertidige oppholdstillatelse opphevet da han søkte om fornyet tillatelse, fordi det fortsatt var tvil om hans identitet.

Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse fordi det ikke fantes nye opplysninger som tilsa at han hadde et beskyttelsesbehov. At klageren har familie i Norge gir ikke alene grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, og UNE mente klageren måtte søke om opphold etter reglene om familieinnvandring.