I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Tilbakekall av midlertidig og permanent oppholdstillatelse på grunn av uriktige opplysninger om alder, familierelasjoner og hjemsted. Klageren har erkjent dette.
Etter en konkret vurdering anså UNE klagerens identiet for å være klarlagt, jf. statsborgerforskriften § 1-3 annet ledd. Klageren hadde ikke fremlagt pass og UNE tok ikke stilling til om det var alminnelig sannsynlighetsovervekt for at klagerens oppgitte identitetsopplysninger var riktige. Dette fordi klageren var under 18 år da hun kom til Norge, og hun på UNEs vedtakstidspunkt hadde minst én forelder som fylte vilkårene for klarlagt identitet.
Klageren hadde en oppholdstillatelse som var begrenset fordi det var tvil om identieteten hans. UNE mente han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin og opprettholdt derfor begrensningene.
Begrensningene i klagerens midlertidige oppholdstillatelse ble ikke opphevet da hun søkte om fornyet tillatelse. Det var fortsatt tvil om hennes identitet.
Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi identiteten hans ikke var klarlagt. Identiteten var heller ikke sannsynliggjort, og det ble derfor ikke gjort unntak fra hovedregelen.
UDI innvilget klageren oppholdstillatelse fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. Tillatelsen ble tidsbegrenset fordi det var tvil om hans identitet. Klageren mente han skulle fått innvilget beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.
Klageren fikk ikke beskyttelse fordi asylforklaringen hans ikke var troverdig. Det var ikke sannsynliggjort at han var uregistrert bidun (statsløs) fra Kuwait. Hans forklaring var i strid med landinformasjon. Forklaringen om at han tidligere har blitt fengslet og torturert av kuwaitiske myndigheter for deltakelse i demonstrasjoner, og at han fortsatt er etterlyst ble ikke lagt til grunn.
Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi hun var psykisk syk, helsetilbudet i hjemlandet var begrenset, og hun manglet nettverk som kunne ta vare på henne ved retur. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke hadde dokumentert sin identitet.
Klagerne fikk ikke beskyttelse fordi UNE ikke trodde på hans forklaring om at han tilhørte minoritetsgruppen Midgan. Klageren fikk ikke oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 selv om han hadde bodd i Norge i 25 år.
