Søk i praksisbasen

Etter en konkret vurdering anså UNE klagerens identiet for å være klarlagt, jf. statsborgerforskriften § 1-3 annet ledd. Klageren hadde ikke fremlagt pass og UNE tok ikke stilling til om det var alminnelig sannsynlighetsovervekt for at klagerens oppgitte identitetsopplysninger var riktige. Dette fordi klageren var under 18 år da hun kom til Norge, og hun på UNEs vedtakstidspunkt hadde minst én forelder som fylte vilkårene for klarlagt identitet.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi asylforklaringen hans ikke var troverdig. Det var ikke sannsynliggjort at han var uregistrert bidun (statsløs) fra Kuwait. Hans forklaring var i strid med landinformasjon. Forklaringen om at han tidligere har blitt fengslet og torturert av kuwaitiske myndigheter for deltakelse i demonstrasjoner, og at han fortsatt er etterlyst ble ikke lagt til grunn.

Afghansk kvinne med klage over tidsbegrenset oppholdstillatelse. UNE opprettholdt begrensningen på grunn av fortsatt ID-tvil.

Klageren fikk ikke familegjenforening fordi hun ikke hadde fremlagt god nok dokumentasjon på identiteten sin.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi identiteten hans ikke var sannsynliggjort. Han hadde oppgitt ulike navn og fødselsdatoer ved tidligere søknader om opphold i Norge og i andre land.

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi identiteten hans ikke var klarlagt. Identiteten var heller ikke sannsynliggjort, og det ble derfor ikke gjort unntak fra hovedregelen.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi hun hadde fått et barn utenfor ekteskap og dermed kunne risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass fordi UNE mente hun nå, ved sin far, kunne søke om hjemlandets reisedokument.

Klageren fikk ikke opphevet begrensingene i sin midlertidige oppholdstillatelse . UNE mente at det var tvil om hennes identitet.

Klageren hadde en begrenset oppholdstillatelse, men fikk ikke opphevet begrensningene fordi han ikke hadde lagt frem pass enda dette var mulig.