I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagerens oppholdskort gitt på grunnlag av samboerskap med en EØS borger ble tilbakekalt. Han hadde ikke lenger oppholdsrett fordi parets samboerskap hadde opphørt.
Klageren fikk ikke oppholdsrett etter EØS regelverket fordi det ikke var dokumentert at sønnen som utøver EØS rettigheter i Norge hadde forsørget henne i hjemlandet.
Klageren fikk ikke oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi slektskapet mellom klageren og referansepersonen ikke var dokumentert. Det var heller ikke dokumentert at klageren hadde blitt forsørget av referansepersonen i hjemlandet, og at klageren hadde et reelt forsørgerbehov fremover i tid.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdsrett som familiemedlem til EØS-borger fordi hans ektefelle ikke ble ansett å ha utøvd EØS-rettigheter i Sverige. Det var ikke dokumentert at ektefellen hadde utøvd oppholdsrett i Sverige som arbeidstaker i tre sammenhengende måneder forut for returen til Norge.
Referansen (EØS-borgeren) hadde ikke hatt opphold i fem sammenhengende år som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende fordi hun hadde mottatt kontantstøtte og dagpenger etter frivillig oppsigelse. Klageren oppfylte derfor ikke vilkårene for varig oppholdsrett.
Klagerens søknad om varig oppholdsbevis som EØS borger ble avslått fordi klageren ikke hadde hatt sammenhengende lovlig opphold I Norge de siste fem årene.
Kvinne fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til en EØS borger. Klageren var ikke omfattet av EØS regelverket fordi hennes ektefelle ikke lenger hadde oppholdsrett i Spania da han returnerte til Norge med henne.
Avslag på søknad om varig oppholdsrett fordi klageren ikke hadde dokumentert å ha hatt et lovlig sammenhengende opphold som EØS-borger i Norge i fem år. Det var ikke tilstrekkelig at klageren hadde vært i et arbeidsforhold, ettersom hun i en perioden på halvannet år i løpet av de siste fem årene ikke faktisk hadde jobbet eller hatt inntekt.
Utvist EØS-borger fikk avslag på søknad om opphevelse av innreiseforbudet og på søknad om kortvarige besøk. UNE mente at hensynet til offentlig orden og at klageren utgjør en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn tilsa at innreiseforbudet ikke ble opphevet. Vedtaket ble ikke ansett som uforholdsmessig overfor klageren eller hans familie. Klageren hadde ikke lenger foreldreansvar overfor barna, ikke samvær med dem eller rett til å vite hvor de oppholder seg.
