Søk i praksisbasen

UDI innvilget klageren oppholdstillatelse fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. Tillatelsen ble tidsbegrenset fordi det var tvil om hans identitet. Klageren mente han skulle fått innvilget beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.

Klageren fikk en midlertidig og begrenset oppholdstillatelse for å kunne bli i Norge og søke familieinnvandring med datteren.

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

Klageren og hennes barn fikk opphold på humanitært grunnlag på grunn av barnas tilknytning til Norge etter å ha bodd her i over fem år. Tillatelsen ble begrenset fordi det var tvil om familiens identitet.

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE mente hun hadde et trygt mannlig nettverk på hjemstedet. Det at hun hadde barn i Norge ga ikke grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å søke om familieinnvandring.

To barn fikk ikke familieinnvandring med helsøsken i Norge fordi de har en omsorgsperson i hjemlandet.

Klageren fikk ikke besøksvisum for å besøke en stedatter i Norge fordi det var innvandringspolitiske hensyn som talte mot å gi visum. Behovet for besøk veide ikke opp for klagerens svake forutsetninger for å returnere til hjemlandet når visumtiden utløp.

Klageren fikk avslag på søknad om visum for å besøke Norge som turist fordi innvandringsregulerende hensyn talte mot å gi visum. UNE begrunnet avslaget med at det generelt var et stort utvandringspotensial fra Syria, og at klagerens personlige tilknytning til hjemlandet ikke var spesielt sterk.