I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren ble utvist med to års innreiseforbud fordi han hadde arbeidet ulovlig i Norge. Hans oppholdstillatelse i et annet EØS-land ga ham rett til å oppholde seg i Norge, men ikke til å arbeide her.
Klageren ble varig utvist på bakgrunn av ilagt straff for familievold og mishandling i nære relasjoner. UNE mente at klageren utgjør en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.
Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud fordi han hadde holdt tilbake opplysninger om at oppholdstillatelse var den hovedsaklige grunnen til at ekteskapet ble inngått. Opplysningene var av vesentlig betydning for vurderingen av søknaden om familieinnvandring.
Varig innreiseforbud ble opphevet på grunn av nye omstendigheter. Nemnda mente også at varig utvisning var uforholdsmessig for klageren, og for strengt i forhold til sammenlignbar praksis. Utvisning med to års innreiseforbud hadde vært en riktig reaksjon.
En mann var dømt til fengsel i 45 dager for å ha vist frem et forfalsket ID-kort i en utlendingskontroll. Han ble utvist med varig innreiseforbud av UDI. UNE satte ned innreiseforbudet til fem år.
En kvinne ble utvist i to år fordi hun reiste inn til Norge med 7,4 gram marijuana og aksepterte et forelegg for brudd på straffeloven. UNE la ikke vekt på at narkotikaen var til eget bruk. Klageren ble også meldt inn i Schengen informasjonssystem (SIS) selv om hun hadde billetter til en konferanse i et annet Schengen-land.
Saken gjaldt utvisning av en person fra Thailand på grunn av arbeidsmarkedskriminalitet. UNE mente at det var grunnlag for å utvise klageren, og at det ikke var uforholdsmessig å utvise henne. Klagerens anførte ekteskap ble ikke lagt til grunn. UNE anså partene for å være i et kjærestelignende forhold og relasjonen ble derfor tillagt liten vekt i vurderingen.
UNE omgjorde ikke sitt tidligere vedtak om utvisning med varig innreiseforbud fordi UNE mente at det tidligere vedtaket ikke var ugyldig, og det heller ikke var nye forhold som tilsa at vedtaket burde endres.
Klageren ble utvist med varig innreiseforbud fordi hun var dømt til tvungent psykisk helsevern for drapsforsøk, og for å ha utøvd vold og fremsatt trusler mot sine egne barn. Det at klageren var ilagt særreaksjon og ikke straff var ikke til hinder for utvisning. Det var ikke helsefaglige motforestillinger mot at klageren utvises til sitt hjemland.