Søk i praksisbasen

Nemnda kom til at klageren var flyktning. Sentrale elementer i vurderingen har vært om den politiske aktiviteten i Norge hadde vært strategisk for å oppnå en tillatelse i Norge. Tilatelsen ble gitt for ett år.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi UNE ikke trodde på hans forklaring om at han ble forfulgt av al-Shabab.

Familien fikk ikke beskyttelse. Klagerens forklaring om sin politiske aktivitet og at han av den grunn ble utsatt for reaksjoner fra myndighetene var ikke troverdig.

Klageren søkte beskyttelse på grunn av at hun var borgerrettighets- og antikorrupsjonsaktivist og forfulgt på politisk grunnlag. Klageren fikk ikke beskyttelse. UNE mente at deler av klagerens forklaring ikke var troverdig. Det var ikke noenlunde sannsynlig at klageren på grunn av sin profil og aktivitet risikerte forfølgelse ved retur.

Klageren søkte for andre gang asyl i Norge. Han fryktet Taliban fordi han hadde hjulpet regjeringsstyrkene. UNE mente han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet, og avslo søknaden.

Klageren søkte asyl på grunn av en familiekonflikt og ulovlig politisk aktivitet, men UNE mente klagerens forklaring om dette ikke var troverdig.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi asylforklaringen ikke var troverdig. Hun forklarte at hun hadde rømt fra tvangsekteskap og dermed var uten trygt mannlig nettverk på hjemstedet.

UNE omgjorde UDIs avslag og ga klageren oppholdstillatelse med flyktningstatus fordi UNE mente at klageren risikerte forfølgelse ved retur til Russland

Klageren sendte inn ny dokumentasjon på sin politiske aktivitet og konvertering til kristendommen, men UNE omgjorde ikke sitt tidligere asylavslag.

Klageren fikk ikke besøksvisum for å besøke en stedatter i Norge fordi det var innvandringspolitiske hensyn som talte mot å gi visum. Behovet for besøk veide ikke opp for klagerens svake forutsetninger for å returnere til hjemlandet når visumtiden utløp.