I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Saken gjaldt opphør av flyktningstatus og tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse. Stornemnda kom til at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er vesentlig endret de siste fem årene, og at endringen er av en tilstrekkelig varighet til at mange flyktninger kan returnere dit. Stornemnda behandlet to saker.
Klageren søkte for andre gang asyl i Norge. Han fryktet Taliban fordi han hadde hjulpet regjeringsstyrkene. UNE mente han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet, og avslo søknaden.
UNE mente at klageren ikke lenger hadde et beskyttelsesbehov på grunn av endringer i de forholdene som hadde ført til innvilgelse av flyktningstatus. Den sikkerhetsmessige situasjonen i Mogadishu hadde endret seg, og det var ikke lenger fare for forfølgelse fra al-Shabaab.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klageren ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at han risikerer forfølgelse ved retur til hjemlandet. Den generelle sikkerhetssituasjonen i Etiopia tilsa heller ikke at han har behov for beskyttelse. Det forelå verken sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket.
Saken gjaldt hvorvidt en klager fra Mogadishu fylte kriteriene for flyktningstatus etter utlendingsloven. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu per idag er så alvorlig at innbyggerne i sin alminnelighet risikerer å bli utsatt for overgrep.
Klageren ba UNE om å omgjøre vedtaket sitt fordi hun mente at hun ikke hadde fått forklare seg godt nok ved asylregistreringen hos politiet, og dessuten hadde både fysiske og psykiske skader etter fengselsopphold i hjemlandet. UNE mente klagerens asylforklaringen fortsatt ikke var troverdig. Helseplagene ga heller ikke grunnlag for opphold i Norge.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. UNE mente at verken den generelle sikkerhetssituasjonen i Etiopia eller hans individuelle situasjon tilsa at han hadde behov for beskyttelse i Norge. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi situasjonen i hjemlandet ble ansett som tilstrekkelig stabil. Det var heller ikke individuelle forhold i saken som tilsa at klageren hadde krav på beskyttelse i Norge.
Saken gjaldt om det var trygt å returnere syrere til Russland, eller om retur vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. I to vedtak av juli 2016 kom Stornemnda til at retur av syriske borgere til Russland ikke er i strid med utlendingsloven § 73, jf. EMK art. 3. Sammendrag sak 2.
Nemnda kom til at klageren var flyktning. Sentrale elementer i vurderingen har vært om den politiske aktiviteten i Norge hadde vært strategisk for å oppnå en tillatelse i Norge. Tilatelsen ble gitt for ett år.
