Søk i praksisbasen

Klageren og barna fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE ikke trodde på klagerens forklaring om at hun hadde flyktet fra et tvangsekteskap.

Avslag på søknad om utlendingspass for barn født i Norge.Vilkårene etter utl § 64 annet ledd eller utf § 12-5 annet ledd var ikke oppfylt. Saken ble særlig vurdert etter utf § 12-5 tredje og femte ledd. UNE viste til at barnets foreldre hadde en reell mulighet til å skaffe hjemlandets pass til barnet. Barnets beste tilsa da kke noe annet.

UNE mente at klageren risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet fordi hun var etnisk tigray. Hun fikk derfor oppholdstillatelse som flyktning.

Saken gjaldt skjæringstidspunktet for ettårsfristen i søknad om familieinnvandring (slik bestemmelsen lød frem til 01.08.2017).

Åpenbart grunnløs søknad. Saken gjaldt risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet for en asylsøker fra Ukraina som ikke ønsket å avtjene obligatorisk militærtjeneste. Obligatorisk militærtjeneste eller tvungen mobilisering var ikke forfølgelse.

Barnet fikk ikke familieinnvandring med fostermor i Norge fordi hun aldri har vært en del av fostermorens husstand. Barnet og fostermoren hadde ikke bodd sammen. Hjemmet til fostermor var heller ikke godkjent som fosterhjem.

Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud både fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt beskyttelsesbehov, og fordi han var ilagt fengselsstraff for flere brudd på straffeloven.

Tilbakekall av midlertidig og permanent oppholdstillatelse på grunn av uriktige opplysninger om alder, familierelasjoner og hjemsted. Klageren har erkjent dette.

Saken gjaldt utvisning av en person fra Ukraina som kom til Norge sammen med sin familie og fikk endelig avslag på sin asylsøknad. Han forlot ikke Norge innen utreisefristen og oppholdt seg ulovlig i Norge litt over én måned. UNE mente at det var grunnlag for å utvise ham og at utvisning ikke var et uforholdsmessig tiltak. Det ulovlige oppholdet medførte et innreiseforbud på 2 år.