Søk i praksisbasen

Klageren søkte om asyl fordi hun hadde innledet et utenomekteskapelig forhold og rømt fra familien. UNE mente forklaringen hennes ikke var troverdig, og avslo søknaden.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi hun hadde fått et barn utenfor ekteskap og dermed kunne risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klagerens asylforklaring ikke er troverdig. UNE mente at det derfor ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep ved en retur til hjemlandet. UNE menet at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. UNE vurderte hensynet til barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke gis.

Klagerne fikk ikke beskyttelse fordi UNE mente at asylforklaringen ikke var troverdig. Klagernes oppgitte identiteter som uregistrerte biduner fra Kuwait og statsløse var ikke sannsynliggjort. UNE la derfor heller ikke forklaringen om at ektefellen ble anholdt og torturert av kuwaitiske sikkerhetsmyndigheter til grunn. Siden det var ukjent hva som var familiens hjemsted, var det ikke mulig å gjøre en «barnets beste» vurdering og ta stilling til hva som er den beste løsningen for barna.

UNE mente at klageren risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet fordi hun var etnisk tigray. Hun fikk derfor oppholdstillatelse som flyktning.

Saken gjaldt skjæringstidspunktet for ettårsfristen i søknad om familieinnvandring (slik bestemmelsen lød frem til 01.08.2017).

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi UNE ikke trodde på hans forklaring om at han ble forfulgt av al-Shabab.

Klageren fryktet retur til hjemlandet fordi hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold. UNE mente klageren ikke var troverdig fordi hun hadde holdt tilbake opplysninger, forklart seg motstridende og bygget ut asylforklaringen sin underveis.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi identiteten hans ikke var sannsynliggjort. Han hadde oppgitt ulike navn og fødselsdatoer ved tidligere søknader om opphold i Norge og i andre land.

Klageren søkte beskyttelse fordi han fryktet forfølgelse på grunn av sin etnisitet og politiske aktivitet for å fremme sin folkegruppe. UNE mente det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet, og at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken.