Søk i praksisbasen

Klagerens søknad om statsborgerskap ble avslått fordi han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort at den identiteten han hadde oppgitt til norske myndigheter er hans rette identitet.

Klageren fikk innvilget beskyttelse i Norge i 1 år fordi nemnda mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Avgjørende for nemnda var den senere utviklingen i Eritrea og Etiopia.

UNE omgjorde UDIs avslag på statsborgerskap fordi klageren var uføretrygdet og dermed unntatt fra kravet om selvforsørgelse, og kravet til å ikke ha mottatt økonomisk sosialstønad. På grunn av klagerens helseproblemer ble det gjort unntak fra kravet om prøve i norsk muntlig og samfunnskunnskap.

Åpenbart grunnløs søknad. Saken gjaldt risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet for en asylsøker fra Ukraina som ikke ønsket å avtjene obligatorisk militærtjeneste. Obligatorisk militærtjeneste eller tvungen mobilisering var ikke forfølgelse.

Etter en konkret vurdering anså UNE klagerens identiet for å være klarlagt, jf. statsborgerforskriften § 1-3 annet ledd. Klageren hadde ikke fremlagt pass og UNE tok ikke stilling til om det var alminnelig sannsynlighetsovervekt for at klagerens oppgitte identitetsopplysninger var riktige. Dette fordi klageren var under 18 år da hun kom til Norge, og hun på UNEs vedtakstidspunkt hadde minst én forelder som fylte vilkårene for klarlagt identitet.

Tilbakekall av midlertidig og permanent oppholdstillatelse på grunn av uriktige opplysninger om alder, familierelasjoner og hjemsted. Klageren har erkjent dette.

UDI innvilget klageren oppholdstillatelse fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. Tillatelsen ble tidsbegrenset fordi det var tvil om hans identitet. Klageren mente han skulle fått innvilget beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.

Klageren fikk beskyttelse fordi han som medlem i Jehovas Vitner kunne risikere forfølgelse hvis han motsatte seg militærtjeneste.

Klageren hadde en oppholdstillatelse som var begrenset fordi det var tvil om identieteten hans. UNE mente han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin og opprettholdt derfor begrensningene.

Klageren fikk ikke familegjenforening fordi hun ikke hadde fremlagt god nok dokumentasjon på identiteten sin.