Søk i praksisbasen

Klageren søkte om fornyelse av reisedokument. UDI avslo fordi de mente at klageren ikke fylte de alminnelige vilkårene for å få utlendingspass og at det heller ikke forelå særlige grunner etter utlendingsforskriften.

Klageren søkte om reisedokument for å kunne besøke sin syke mor. UNE mente det ikke var dokumentert at hun var livstruende syk, og henviste ham til å kontakte hjemlandets myndigheter.

Klageren fikk reisebevis for flyktninger, fordi han hadde sannsynliggjort sin oppgitte identitet.

Klageren fikk ikke reisebevis fordi UNE mente det var tvil om hans identitet.

Klageren fikk ikke norsk utlendingspass, fordi hun ikke la frem dokumentasjon på at hun forgjeves hadde søkt om pass fra den iranske ambassaden i Norge. UNE mente derfor at klageren selv hadde ansvaret for at hun ikke fikk hjemlandets pass.

Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi hun var psykisk syk, helsetilbudet i hjemlandet var begrenset, og hun manglet nettverk som kunne ta vare på henne ved retur. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke hadde dokumentert sin identitet.

Klageren fikk ikke fornyet sitt utlendingspass fordi hun nå kunne få pass fra hjemlandets myndigheter. Hensynet til at klageren var et barn veide ikke tyngre enn lovens utgangspunkt om at det må søkes om reisedokument fra hjemlandet.

Klageren fikk reisebevis for flyktninger fordi UNE mente at klageren hadde sannsynliggjort sin identitet.

Klageren ba om omgjøring av tidligere vedtak i sak der UNE mente at hans forklaring om hendelser i hjemlandet ikke var troverdig. Hovedbegrunnelsen fra klageren nå var politisk aktivitet i Norge. UNE endret ikke vedtaket fordi hans forklaring dels ikke ble vurdert som troverdig, dels ikke viste en synlighet som tilsa at han ville være i myndighetenes søkelys eller risikere forfølgelse ved retur.

Klageren fikk ikke fornyet utlendingspass, fordi UNE mente at hun nå kunne få pass fra hjemlandet.